NORGESBESØK: Den palestinske presidenten Mahmoud Abbas var på norgesbesøk forrige uke. Foto: Hussein Malla, Pool / AP Photo / NTB scanpix

Norge og Midtøsten

Den palestinske selvstyremyndighet, opprettet i Oslo-avtalen, er ikke en nasjonalstat.

I det norske ambassadørkorpset er mange nasjoner i verden representert. Samme status er representanten for Den palestinske selvstyremyndighet (PA) gitt. I forrige uke var Mahmoud Abbas på besøk i Norge.

Han tituleres som president Abbas, uten at hverken medier eller politikere påpeker det åpenbare: Palestina er ikke en nasjonalstat. I Palestina er det pr i dag lokalisert to nasjonalstater anerkjent av det internasjonale samfunn og medlemmer av FN: Israel og Jordan.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Palestina definert som nasjonalstat finnes ikke. Den palestinske selvstyremyndighet, opprettet i Oslo-avtalen, er ikke en nasjonalstat. Abbas sitter i sitt 14. år av sin første fireårige valgperiode. I halvparten av området som er tiltenkt en tostatsløsning, Gaza, herjer Hamas. Hamas har folkemord som agenda.

For et år siden satt jeg i samtaler med mennesker som har opplevd grusom tortur og overgrep fra Den palestinske selvstyremyndighet. For noen få år siden fikk jeg førstehånds orientering om grusomhetene befolkningen i Gaza gjennomgår som kommer i konflikt med Hamas, grusomme og oppfinnsomme torturmetoder.

Undertrykkelse av egen befolkning, oppfordring, finansiering og utførelse av terror samt kamp mot demokratiet Israel og jødehat, kjennetegner disse organisasjonene. Jeg tør minne om at PLO ble i 1971 kastet ut av Jordan, den arabiske staten i Palestina, grunnet terror og destabilisering. De flyktet da til Libanon, og la Sør-Libanon i krig, terror og ruiner. Nå får de milliarder av verdenssamfunnet for å skulle etablere sin egen stat på Israels trygghets bekostning.

Oslo-avtalen gav ikke fred. PLO/PA har etter Oslo-avtalen gitt verden to blodige intifadaer, og sagt nei til to generøse tilbud fra Israel fra statsministrene Ehud Barak og Ehud Olmert. Selv president Clinton la ansvaret for manglende løsningsvilje på Arafat. Spør man Sheikh Jabari i Hebron eller beduiner i Israel, vil man finne nye tanker og nye løsninger. En lengsel om fred og forsoning med jødene.

Hvorvidt det noen gang blir realisert en såkalt tostatsløsning, som i realiteten er en trestatsløsning i Palestina, er et helt åpent spørsmål. Lokale arabere har mye å si om den saken. Da kan ikke i mellomtiden den norske regjering og norsk UD late som om Den palestinske selvstyremyndighet er mer enn det den er.

Det er å forskuttere resultatet av fremtidige forhandlinger, og legger utidig press på alle parter i saken. Såpass må Oslo respektere avtalen med sitt eget navn. Norge bør som minimum kreve at all støtte til terror opphører, og at Norge stanser all finansiering av PA inntil dette premisset er hundre prosent oppfylt. Det er bedre å søke reell fred, enn å holde fast på gamle paradigmer.