Nok en anledning til å handle mer

Det er forunderlig hvor lett vi importerer skikker som gir oss anledning til å handle mer.

«Kristne miljø er ikkje upåverka av velstandsutviklinga», sa tidligere stortingsrepresentant og indremisjonsleder Ingebrigt Sørfonn til Dagen forrige lørdag. Denne uken har vi kunnet lese flere artikler om hvordan kostnadsnivået på kristne møter, leire og konferanser gjør at en del rett og slett ikke har råd til å delta.

Gjennom et leserinnlegg som stod på trykk mandag, satte Kari Olsen fingeren på en problemstilling som vi har snakket for lite om. Hun hadde gitt innlegget sitt den treffende og tankevekkende overskriften «Kristne konferanser for den etablerte middelklassen».

I det moderne Norge er det ikke så ofte vi snakker om klassetilhørighet lenger. Årsakene til det er nok flere. Men en av dem er at de fleste av oss har såpass god råd at vi har ganske godt handlingsrom. Da kan vi tillate oss å heve forventningene noe, for vi har råd til å betale pengene det koster. Når vi skal på tur med menigheten, er det mye enklere å leie seg inn på et sted med full kost og losji enn å bo i telt eller campingvogn og lage mat på omgang. Og vi vil gjerne ha kvalitet på det vi driver med, så da er det fint å leie inn ordentlig utstyr innen lys og lyd.

Fredag var det Black Friday. Det er forunderlig hvor lett vi importerer skikker som gir oss anledning til å handle mer. Mens torsdagens thanksgiving er en av de amerikanske merkedagene som vi så langt ikke har brydd oss særlig med her i landet, passer Black Friday perfekt nå ved opptakten til julerushet. Noen ganger stopper vi kanskje opp og tenker litt over hvor lett vi lar oss rive med i en utvikling vi ikke nødvendigvis liker. Men stoppene varer stort sett ikke lenger enn at vi likevel henger med på ferden.

Det er ikke det at vi har bestemt oss for å bli materialister, eller at vi synes det er bra å være verdensledende i forbruk. Men når det kommer til stykket, er vi ikke spesielt interessert i å avstå fra goder som vi har tilgang til. Når vi hører historier som den Ingebrigt Sørfonn fortalte sist lørdag, får det oss kanskje til å tenke. Han mintes den gangen familien fikk sin første lenestol, og hvordan de opplevde det som en stor begivenhet.

I lørdagens avis kan vi lese om markeringen av verdens kjøpefrie dag. Det hele fremstår ikke så lite paradoksalt etter fredagens Black Friday. Framtiden i våre henders leder Arild Hermstad sier at «Black Friday er handelsstandens triumf over det ansvarlige forbruket.» Nå er det neppe slik at de fleste av oss ønsker å være uansvarlige eller vil forsvare ekstrem materialisme.

Men ikke alt vi gjør er resultater av bevisste valg. Ofte blir vi bare revet med, uten helt å tenke gjennom de langsiktige konsekvensene. Da er historier som den Ingebrigt Sørfonn forteller, en verdifull motvekt. Og det er fare på ferde hvis vi raskt skyver dem fra oss i stedet for å la oss utfordre.

LES: Slik kan du stresse ned i adventstiden

I kirkeåret er adventstiden tradisjonelt en fastetid. Faste før festen. Vi vil helst bare ha festen. Uten å tenke så nøye over hva vi går glipp av. For det føles nesten absurd å tenke at vi går glipp av noe om vi ikke benytter oss av det som uansett er tilgjengelig. Men så er det kanskje akkurat det som er problemet. Vi aksepterer travelheten og forbruket som et premiss, og innretter livene våre etter det. Uten helt å oppdage hvor nært vi er den beskrivelsen apostelen Paulus i sitt andre brev til Timoteus gir av mennesker i de siste dager: «For da skal menneskene være selvopptatte og pengegriske». Og videre: «De elsker nytelser høyere enn de elsker Gud. I det ytre har de gudsfrykt, men de fornekter gudsfryktens kraft.»

Naturligvis er det ubehagelig å bli konfrontert med slike beskrivelser. Og i bibelgruppen jeg er med i, brukte vi torsdagens samling til å lese gjennom de to første kapitlene av Forkynnerens bok. «Ingen ting er bedre for et menneske enn å spise og drikke og unne seg gode dager midt i alt sitt strev. Men jeg fikk se at også dette kommer fra Guds hånd; for hvem kan spise og være glad uten at det er gitt av ham?» leste vi.

Bibelen er virkelig ikke fremmed for menneskelig livserfaring. Den er tvert imot ofte nærmere livet enn mye kristen forkynnelse. Men hvis det vi vil er å få bekreftet alle våre egne mer eller mindre bevisste valg og disponeringer, er det tryggeste å holde Bibelen litt på avstand.

Kanskje kan vi denne adventstiden også finne rom til å tenke over hvem vi venter på, og hvilken vidunderlig gave som er julens hovedsak.