Noe norske kristne lett glemmer

Kristne i vår del av verden kan stå i fare for å glemme at det alltid vil koste å følge Jesus.

Et bilde sier ikke alltid mer enn tusen ord, men det skjer noen ganger. Et ferskt eksempel er et fotografi av en Jesus-statue på Sri Lanka. I St. Sebastian-kirken i Negombo nord for hovedstaden Colombo, holder den oppstandne Kristus opp en flat hånd.

Den som kjenner påsketekstene i Bibelen, skjønner at den fremstiller møtet med disiplene som var nedslått etter hans lidelse og død. Han hilste dem med fred. Men statuen og veggen bak er flekket med blod.

Mens den første kristne påskedagen i Jerusalem strålte av liv og håp, ble den foreløpig siste påskedagen på Sri Lanka formørket av død og fortvilelse. Mennesker som var samlet for å feire Jesu oppstandelse, ble brått og brutalt rammet av en selvmordsbombe.

«Hvordan forsoner vi påsketroen med påskebombene?». Slik spør den anglikanske srilankiske presten Jurinesz R. Shadrach i Christianity Today. Han tar utgangspunkt i Jesu fredshilsen til disiplene. De hadde låst seg inne i frykt etter den ydmykende korsfestelsen av Mesteren. Så kom han til dem, hilste dem med fred og viste dem sårene sine. Og det står at disiplene var fra seg av glede da de så Herren.

Denne gleden preget også menigheten til Shadrach denne påskedagen. Men da presten kom hjem, så han at mange hadde prøvd å ringe ham på mobilen. Så begynte tekstmeldingene å tikke inn. Mange lurte på om det gikk bra med ham og om han var trygg.

For norske kristne kan spørsmålet virke fjernt. Selvsagt er vi trygge når vi er samlet for å feire Jesu oppstandelse. Hvem skulle ha interesse av å forstyrre en gudstjeneste eller et møte?

Den selvfølgeligheten er utenkelig for mange av våre trossøsken andre steder i verden. Når mennesker spør hvorfor Gud ikke beskyttet mennesker som var samlet for å feire Jesus seier over døden, hevder ikke den anglikanske presten å ha alle svar.

Men bildet av statuen forteller ham om hva vi kan tenke at Jesus sier: «Se prisen jeg betalte for denne freden. Denne freden kan ikke bli gitt dere av verden og de som lever i den. Det er bare gjennom meg dere kan motta denne freden».

Før sin lidelse og død sa Jesus til disiplene at han ga dem sin fred. Samtidig sa han åpent: «I verden har dere trengsel». Dette har norske kristne lett for å glemme. Men Jesus var tydelig på at når han ble forfulgt, så ville etterfølgerne hans også bli det. Og apostelen Paulus skriver både om å kjenne «kraften av hans oppstandelse» og «samfunnet med hans lidelser».

Heldigvis er ikke blodige angrep på kristne vanlige i vår del av verden. Samtidig kan hendelsene på Sri Lanka minne oss om at ingen kristen vil være forskånet for motstand for Jesu skyld.

Den kan ytre seg på forskjellige måter, men redde disipler har kirken alltid hatt. Det har den også i vårt land. Vi kan frykte for vårt gode navn og rykte, for økonomisk tap eller hindre i karrieren.

Vi skal vokte oss for å bli paranoide eller hysteriske, men det å være en tydelig kristen vil ha en pris. Den økende frykten for kristen forkynnelse og påvirkning på forskjellige områder i samfunnet er slik sett en påminnelse. Det vil være et kors å bære. Men det vil også være en seier å hente.