Nødvendig kontroll av friskoler

Det som ikke er greit, er hvis regelbrudd hos noen få, brukes til å ramme de mange.

Tirsdag ble det kjent at Utdanningsdirektoratet krever nær 10 millioner tilbakebetalt fra private videregående skoler. Saken oppleves som en belastning for de aktuelle skolene. Det er forståelig.

Det er like fullt et gode at friskoler kontrolleres. Skolene det gjelder er ifølge NTB Akademiet i Oslo, Drammen, Sandnes, Ålesund og Molde, samt Metis videregående i Bergen og Bergen Private Gymnas. Til sammen må de betale tilbake 9.638.652 kroner.

Udir mener de aktuelle skolene har foretatt skjulte overføringer av midler til eierne. Det innebærer at skolene har brutt loven som sier at eierne ikke har lov til å ta utbytte.

Idun Klette Låhne, avdelingsdirektør i avdeling for tilsyn i Udir, sier til NTB at de ser svært alvorlig på det som har kommet frem i tilsynet.

Hun påpeker at når skolene indirekte betaler utbytte til eierne, er dette i strid med kravet om at statsstøtte fullt ut skal komme elevene til gode. Eierne av de aktuelle skolene er imidlertid uenige i Udirs tolkning. De vurderer å klage på vedtaket, som de mener er uriktig.

De er også kritiske til at direktoratet, etter deres oppfatning, har brukt urimelig lang tid på å konkludere i saken. Det er hele åtte år siden det angivelige regelbruddet skal ha skjedd.

Friskolene forvalter et viktig samfunnsansvar som først og fremst handler om å gi elevene en solid utdannelse. Deres berettigelse bunner også i at de representerer en valgfrihet som er et demokratisk gode.

Deres eksistens er et supplement og et korrektiv til den offentlige skolen. De bidrar dessuten til å styrke foreldreretten og trosfriheten, ved at foreldre kan velge den utdannelsen de mener er faglig og verdimessig best for barna sine.

Til sammen rettferdiggjør dette at friskolene får offentlig støtte til driften. Og støtten kunne gjerne vært høyere. Blant annet er det et sterkt ønske blant friskolene at staten skal dekke mer av kostnadene til bygningene og andre investeringer.

Skulle det bli regjeringsskifte neste høst, må friskolene forvente seg tøffere kår, siden Ap og SV stiller seg atskillig mer negative til friskoler enn dagens regjering gjør. Blant annet ønsker Ap å gi kommunene vetorett i spørsmål om friskoler.

Etter NRK Brennpunkt-dokumentaren om friskolene til Guds menighet i Lofoten, har Kari Henriksen (Ap) blant annet bedt barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad svare på hva barnevernet gjorde med meldingene som ble sendt dem om de aktuelle skolene.

Det er et relevant spørsmål å stille. Mer bekymringsfullt er det at hun også bruker saken som en anledning til å kreve tettere kontroll av tros- og livssynssamfunn generelt.

Nå ønsker Torstein Tvedt Solberg (Ap) å endre friskoleloven, slik at religiøse skoler kan miste statsstøtten hvis de driver negativ sosial kontroll. Hvordan har han i så fall tenkt å definere og måle slik kontroll?

De som forvalter fellesskapets penger, må også akseptere å bli kontrollert og ansvarliggjort. I en tid der presset mot friskoler øker, er det desto viktigere at de leverer kvalitet og er åpne om driften.

Skulle noen av skolene drive i strid med loven, er det viktig for omdømmet til hele Friskole-Norge at uregelmessighetene blir ryddet opp i.

Det som ikke er greit, er hvis regelbrudd hos noen få, brukes til å ramme de mange.