«Nettenes natt»
Terroren i Paris kunne ha vært unngått.
«Nettenes natt» er en betegnelse i islam, på den natt da himmelens hemmelige dører åpner seg, den ene etter den andre. Det er natten da «vannet i krukkene er søtere enn ellers» (Jorge Luis Borges i boken «Labyrinter» fra krigsåret 1944). Vi befinner oss i første fase av en ny krig. Natten til fredag 13. november i det første IS-jihadistiske krigsåret (2015), var vannet søtere enn noen gang for de krigerske salafistene fra Midtøsten. Da ble de siste forberedelsene gjort foran massakren i Paris, og himmelens porter lot til å åpne seg for terroristene.
Noen ansvarlige i den siviliserte del av verden måtte svare dem etter drapene dagen etter. Det var naturlig at Frankrikes president sto frem, siden det var hans land som ble rammet av salafistenes blodige krigserklæring. Francois Hollande, president siden 2012 og vel 60 år gammel, hadde fartstid som sosialistleder og førstesekretær i sosialistpartiet i en turbulent tid. Ti år før han tiltrådte som president hadde han måttet løfte de vaklende restene av partiet, etter at Jean-Marie Le Pen fra ytre høyre for alvor slo igjennom i fransk politikk.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Og i 2015 sendte han som første statssjef sine jagerbombere til Midtøsten. Han erklærte krig mot terroristene og fikk russisk støtte. Selvfølgelig er det en splittet verdensopinion med hensyn til effekten av en bombeaksjon mot islams ideologer i det arabiske Daesh (IS). Men Hollande gjorde det som på det tidspunkt var mulig. Da hadde alle oppegående i USA og Europa sett at den amerikanske presidentens policy ikke hadde ført frem. President Barack Obama hadde gang på gang vist at han ikke mente alvor med sine dirrende pekefingre mot IS og Syrias leder, Bashar al Assad.
USA foretok seg intet effektivt før etter at Frankrike og Russland inntok det offisielle lederskapet. Det var som om Obama nektet å innse terrortrusselen før det var for sent – iallfall for Paris og dermed Europa. Denne årelange «legdragging» virker besynderlig med tanke på at nettopp USA var det første offer for morderne fra Midtøsten, den 11. september 2001, da Al Qaida benyttet passasjerfly som drapsmaskiner og tok livet av cirka 3000 mennesker, i Allahs navn.
I Time Magazines dobbeltutgave 2. mai i år får Hollande ytterligere honnør for sitt svar på krigserklæringen fra islams fanebærere. Den franske filosofen Bernard-Henri Lèvy gir ham en omtale som plasserer presidenten blant de 100 mest innflytelsesrike i verden – og kaller ham «Anti-Obama». (En mann styrer fra bakfra, mens den andre stiller seg styrende i spissen).
Da Obama, den 29. august 2013, satte bremsene på og stanset aksjonen mot Bashar al Assad, hadde Hollande allerede klargjort flyene som skulle fortelle den syriske lederen at han hadde krysset «den røde linjen». Lèvy hevder at verden ville vært annerledes i dag, dersom Obama ikke hadde stanset aksjonen! Jeg tror Lèvy har rett. Men siden IS dermed ikke ble stoppet på et tidlig stadium, ser vi i dag hva vi står opp imot – et «kalifat» som ikke bare har skaffet seg olje og militær makt, men som også har bred støtte i sunni-muslimske samfunn som åpenbart ikke forstår å rydde i sin egen tankeverden.
Obamas andel i elendigheten er åpenbar for alle. Ikke desto mindre presterer den amerikanske presidenten å tviholde på en «begrenset» innsats under det nye amerikanske slagordet «tilbakeholdenhet». «Daesh kunne ha vært drept i fødselen,» skriver Bernard-Henri Lèvy. Han har rett.
