Nekter å vie på statens vegne

Norske menigheter frasier seg vigselsretten i stille protest mot den nye ekteskapsloven.  

- Det finnes grunnlag for egen kristen eksteskapsjurisdiksjon, sier Jan Harsem i Nordisk Nettverk for Ekteskapet.
I går sendte Reidar Paulsen i Kristkirken og ti andre menigheter i «Doulos-nettverket» brev til fylkesmennene i sine respektive fylker, der de frasier seg den statlige vigselretten.

Tidligere Dagen-redaktør Johannes Kleppa fremmer i dagens avis tanken om at norske kristne menigheter løser seg fra statens vigselsinstitutt og vurderer selvstendig vigselsrett.

Feil definisjon

- Vi har fått en ekteskapslov som ikke definerer et ekteskap som en inngåelse mellom en mann og en kvinne, på den måten som bibelen og tradisjonen har lært oss. Vi vil ikke fortsette å vie personer på statens vegne, og på den måten forvalte en lov vi er dypt uenige i, sier Reidar Paulsen til Dagen.
- Vigselsretten har i praksis vært hvilende siden den nye ekteskapsloven kom, men nå sier vi den formelt fra oss.
- Vi trenger våre egne, kirkelige vielser hvor vi forkynner hva et ekteskap er, i sann mening, mellom en mann og en kvinne, sier han.

Følger Kristkirken

Biskop Roald Flemestad bekrefter at også Den nordisk-katolske kirke, frasier seg vigselsretten.
- Dette er en avgjørelse som er tatt på et prinsipielt grunnlag. Ekteskapsinstitusjonen er en borgerlig ordning, men når to kristne gifter seg, inngår de et særegent, kristent ekteskap. Apostelen Peter skriver i sitt brev at "ektemannen og hustruen skal hjelpe hverandre frem mot evig liv, slik at de sammen skal arve livet og nåden" (1.Pet. 3.7) En kirkelig vigsel er derfor bærer av to forhold, som må holdes fra hverandre, men samtidig atskilles.

- Derfor er det i den gitte situasjon også nødvendig å fastholde også den kristne egenart i den kirkelige vigsel. I den nåværende vigselsordning, opptrer kirkesamfunnene på delegasjon fra staten. Ved å si fra oss vigselsretten, markerer vi at kirkesamfunnet vier i eget navn.

Ønsker mer initiativ

Johannes Kleppa er ikke overrasket over at Doulos-nettverket og Den Nordiske Katolske Kirke gjør dette, men etterlyser større engasjement.
- Jeg hadde vel et håp om at flere frikirkelige samfunn hadde gått sammen og handlet likt, på samme tid, for å få en maksimal tyngde, sier Kleppa, som påpeker at målet må være at kirkesamfunnene får sin egen vigselsrett, uavhengig av staten og ikke at de blir stående uten.

- Spørsmålet er om kirkene kan stå fritt til å ta tilbake den rette ordningen som kirken hadde i kraft av selv fram til 1500-tallet, før staten kom inn i bildet. Er det med dagens stat mulig for et kirkesamfunn å frasi seg den statlige vigselsfunksjonen og opprette sin egen, spør Johannes Kleppa.

Egen jurisdiksjon

Jan Harsem, leder for Nordisk Nettverk for Ekteskapet, mener at kristne menigheter kan vurdere en egen, kristen jurisdiksjon for ekteskapsinngåelse.
- Trossamfunnene har hittil inntatt en defensiv rolle i forhold til den nye ekteskapsloven. Jeg skulle gjerne sett en mer offensiv holdning som fremmer ekteskapet slik det er forstått både av kristne, i menneskerettighetene og stort sett av alle land i verden - som et forpliktende forhold mellom én mann og én kvinne, sier han.

Retten til å inngå ekteskap er beskyttet av den europeiske menneskerettighetskonvensjonen og den internasjonale menneskerettighetserklæringen.
- Det er viktig å merke seg at denne rettigheten kun gjelder for mann og kvinne. I Norge blir motstandere av den felles ekteskapsloven fremstilt som diskriminerende stemmer fra middelalderen, selv om vi altså ikke hevde noe annet enn det som fremkommer av menneskerettighetene, sier Harsem.

Beskyttelse for mann og kvinne

Staten har en forpliktelse overfor kristne og andre som av samvittighetsgrunner vil gifte seg, men ikke med dagens ekteskapslov som juridisk ramme.
- Jeg mener derfor at det er grunnlag for å etablere en egen kristen ekteskapsinngåelse - en egen kristen jurisdiksjon - og kreve av staten at ekteskap inngått på dette grunnlaget blir registret som ekteskap med alle ekteskapets rettsvirkninger.Grunnlaget for dette må nettopp være menneskerettighetenes anerkjennelse av trosfriheten og beskyttelse av retten til å inngå ekteskap. Den norske stat vil sikkert ikke være medgjørlig i utgangspunktet, men jeg mener det er grunnlag for å fremme dette overfor norske myndigheter, sier Jan Harsem.DAGEN