Når vi tar livet i egne hender

Forståelsen av at det er Gud som har gitt oss livet, er en god buffer mot å vurdere mennesket i et nytteperspektiv.

Er det i orden å genmodifisere et menneske? spurte avtroppende direktør Sissel Rogne i Bioteknologirådet i gårsdagens avis:

Spørsmålet illustrerer godt det som blir en av de viktigste debattene i samfunnet vårt fremover. Nemlig hva et menneske er, og hvilken verdi det har.

Vi står allerede overfor muligheter som var utenkelige for kort tid siden. I de kommende årene vil vi måtte ta valg som får virkninger langt utover det vi i dag kan forutse. Da er det særlig viktig med en etisk bevissthet i bunn, slik at vi har så gode styringsredskaper som mulig.

Sissel Rogne mener diskusjonen om hvorvidt det er riktig å genmodifisere et menneske kan være den aller viktigste for menneskeheten. Det er store ord. Men vi står overfor så dyptgripende muligheter at det er all grunn til å ta Rognes oppfatning på alvor.

Et av kristendommens viktigste bidrag til samfunnet handler om det enkelte menneskes verdi. Bibelen lærer oss at vi er skapt i Guds bilde, og at hver og en av oss derfor er uendelig verdifulle. Dette gir oss grunnleggende premisser knyttet til livets ukrenkelighet, og til i hvilken grad vi har rett til å ta andres liv.

Praksisen med å sette uønskede barn ut i skogen ble for eksempel sett på som uforenlig med et kristent menneskesyn den gangen kristendommen ble innført i Norge. Det er heldigvis vanskelig å se for seg at en slik praksis igjen skulle vinne oppslutning. Men mange vil hevde at vi med vår moderne abortpraksis i realiteten befinner oss nærmere en slik situasjon enn vi vil innrømme. Det er alt for lett å tenke at fosteret ikke har verdi i seg selv, men kun i den grad vi som foreldre ønsker å ta imot det.

I dag benytter vi oss av en lang rekke medisinske fremskritt som har gjort livet både lettere og mer komfortabelt. Vi har store muligheter til å kurere sykdom, og til å lindre smerte. I siste instans bør vi rette vår takk til Gud for at vi er skapt med mulighet til slik å utvikle vår egen fremtid. Men med dagens teknologiske kapasitet og kompetanse må vi også huske på at ikke alt som er mulig, er rett.

Det er her vi ikke må miste det etiske perspektivet. Og det er her vi i et stadig mer sekularisert samfunn ikke må miste menneskeverdet av syne. Forståelsen av at det er Gud som har gitt oss livet, er en god buffer mot å vurdere mennesket i et nytteperspektiv.

Et konkret aspekt ved denne tenkningen, som Sissel Rogne også er inne på i det nevnte intervjuet, er erkjennelsen av menneskeverd fra livets begynnelse. Hun mener konkret at Barneombudets ansvar burde gjelde fra før fødselen. I en situasjon der barn kan «lages» med donorer av begge kjønn, er dette opplagt aktuelt. For ingen av oss kan velge vårt opphav. Vi er prisgitt betingelser som ligger utenfor vår egen kontroll. Hvem sikrer da at våre egne interesser blir ivaretatt?

Det er ingen grunn til å tro at Barneombudet vil ønske seg en slik utvidelse av ansvarsområdet. Ganske enkelt fordi det vil plassere ombudet i et vanskelig forhold til abortloven. Og den er som kjent fremdeles en av de mest ømtålige i hele lovverket. Men slik illustrerer den også noe av det grunnleggende problemet: Et potensielt farlig etisk underskudd i debatten om hva menneskelivet er.

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg avDagen.