Når våre egne vurderinger blir viktigere enn hva Gud har sagt

Når søndagens tekst blir lest i kirker og forsamlingshus, er ikke dette bare noe som skildrer den kirkelige situasjon i landet vårt, men også oss selv. Det blir tap og nederlag når en velger bort Guds ord til fordel for menneskeord.

Det er en tankevekkende søndagstekst som til helgen blir lest i landets kirker og forsamlingshus. Teksten er hentet fra 1. Samuels bok 18 (se faktaboks til høyre på siden). Skildringene handler om kong Saul sin sjalusi og misunnelse til David.

Saul er Israels første konge. Gud velsigner ham og han taler profetisk. Guds Ånd var over han. Det gikk rykter blant folket om at Saul var blant profetene. Gud hadde berørt hans hjerte, og alt lå til rette for at Saul skulle bli en stor konge.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Saul ble en stor konge, men i egne øyne. Han ble hovmodig, og det begynner med at han ikke tar Guds ordninger på alvor. Saul tar seg selv til rette og regner med seg selv og sitt eget mot. Israels første konge er også ulydig med Guds ord og befaling. Hans egne vurderinger blir viktigere enn hva Gud har sagt. Vi får også vite at Saul lager et minnesmerke over seg selv. Kongen Gud hadde velsignet var blitt stor i egne øyne. Hovmodighet gjør at Saul lever i et selvbedrag og lever på løgner. Guds ord får ikke lenger være et lys på hans sti og en lykt for kongens fot.

Det er når en glemmer Gud at en lager et minnesmerke over seg selv. Når en ikke bryr seg om Guds ord og ordninger, følger en sitt eget mot og tanker. Det er menneskeord i stedet for Guds ord. Saul var ulydig. Fruktene av dette er hovmodighet, selvopptatthet, sjalusi og misunnelse. Guds ånd vek fra Saul, og Herren forkastet ham. Til sist prøvde Saul å ta livet av David. Det er det samme som skjer noen år senere når folket roper til han av Juda og Davids ætt; Korsfest ham! Bort med ham!

Når søndagens tekst blir lest i kirker og forsamlingshus, er ikke dette bare noe som skildrer den kirkelige situasjon i landet vårt, men også oss selv. Det blir tap og nederlag når en velger bort Guds ord til fordel for menneskeord. Blir det ikke erkjennelse og omvendelse, blir en forkastet av Gud.

I Salmenes bok er det omtalt at Israel glemte Guds verk og ventet ikke på Guds råd. Gud reddet dem mange ganger, men de ble gjenstridige i sine råd og sank dypere i sin synd.

Saul står her som et eksempel. Ikke til etterfølgelse, men til ettertanke! La det bli frukter til omvendelse! Kirken vil denne helgen lese om seg selv, men det blir galt å bare adressere dette til andre og ikke til meg selv.