Når troen koster livet

Helt fra begynnelsen har det vært en uunngåelig side ved kirkens liv at troen noen ganger koster livet.

I løpet av helgen 15.-17. november ble den 27 år gamle amerikaneren John Allen Chau drept av lokalbefolkningen da han gikk i land på øyen Nord-Sentinel i Det indiske hav. «Dere synes sikkert jeg er gal, men jeg synes det er verdt det for å dele evangeliet om Jesus med disse menneskene», skrev Chau i et brev til sine foreldre like før han døde, ifølge New York Times. Chaus dødsfall har vakt internasjonal debatt.

Vi vet ikke hvilke indre prosesser John Allen Chau gikk gjennom før han bestemte seg for å ta det valget som kom til å koste ham livet. Derfor bør vi være varsomme med å gjøre oss til dommere. Men det er vel verdt å drøfte de prinsipielle sidene ved saken. Er det for eksempel galt av kristne å misjonere overfor lokale folkegrupper som ikke har sagt at de ønsker misjonen velkommen? Er det greit for kristne å trosse myndighetenes forbud? Indiske myndigheter har forbudt besøk på den aktuelle øyen.

Debatten etter Chaus død har båret preg av vår egen tid. Flere har uttrykt sympati med lokalbefolkningens motvilje mot å ta imot den ubudne gjesten. Forbindelsene til fortidens kolonialisme skremmer fortsatt. En del uttrykker også generell motstand mot å misjonere.

Men den kristne kirke kan ikke la være å dele evangeliet. Og den kristne kirke kan ikke la seg styre­ av at verdslige myndigheter ikke ønsker misjonærer velkommen. Jesus Kristus sa at han er veien, sannheten og livet, og at ingen kommer til Far uten ved ham. Klarere kan det knapt sies.

Den kristne martyren Jim Elliot skal ha vært et forbilde for John Allen Chau. I 1956 opplevde den da 28 år gamle Elliot en lignende skjebne som Chau da han skulle dele evangeliet med en lokal folkegruppe i Ecuador. Elliot er blant annet kjent for utsagnet «Den er ingen dåre som gir det han ikke kan beholde, for å vinne det han ikke kan miste.» Dette setter Elliots forståelse av sitt eget liv i perspektiv.

Grunnleggende er det slik den kristne kirke må forstå sin tjeneste på jorden. Det betyr ikke at noen skal tvinges til tro. Det betyr heller ikke at kirken skal påtvinge noen en vestlig kultur. Det er sant, som tidligere misjonær og nå pensjonert MF-professor Tormod Engelsviken sa i gårsdagens Vårt Land, at alle har rett til å avvise misjon. Men Engelsviken understreker også at alle mennesker har rett å få høre evangeliet. Derfor kan det ikke være et alternativ for den kristne kirke å slå seg til ro før Jesu misjonsbefaling er oppfylt, ved at evangeliet har blitt gjort kjent i alle folkeslag.

Det kan utvilsomt tenkes situasjoner hvor overmot fører unge mennesker i døden uten at det var nødvendig. Men helt fra den kristne kirkes begynnelse har det også vært en smertelig, men uunngåelig side ved kirkens liv at troen noen ganger koster mennesker livet. Dette er slett ikke bare noe som tilhører historien.

Og kirkens misjonsgjerning kan verken før eller nå være basert på samtidens aksept. «I verden har dere trengsler. Men vær frimodige, jeg har seiret over verden», sier Jesus i Johannesevangeliet. Det gjelder for John Allen Chau, og for alle andre som vil tro på Jesus Kristus.