Når kommer våren?
Våryr på Kristelig Folkepartis vegne.
Det faller tett med snøfnugg. Og jeg som de siste par dagene har snakket om vår. Og så fortelles det om flere kalde dager framover. Det høres derfor kanskje litt hult akkurat nå å synge om at våren kommer snart. Så får jeg la tankene svirre i drømme foreløpig også om en annen vår. Som har latt vente på seg den og.
Men likevel er jeg våryr på Kristelig Folkepartis vegne. Aslak Bonde fikk også noe på glid for meg i sin artikkel i Morgenbladet om en «sta» herre. Leder av KrF, Knut Arild Hareide, an vil ikke velge side nå. Og det skal selvsagt godskrives at partilederen holder ord.
Nå skal først det hamres ut hvilke politiske saker som skal komme i fokus fremover. Men min pragmatisme tilsier at en politiker bør helst ha to ting i hodet samtidig. Og jeg tror at det egentlig ikke burde være så vanskelig å velge side. Hensett til partiets historie og «høyrevalget» har vært dominerende også fram til nå.
Ja, et argument for Hareides «stahet» er jo nettopp at han fortsatt må vise til at han antagelg har låst seg i hvert fall høyresiden i sitt eget parti til felles valgløfter i fjor høst. Men uansett må det være lov å snu seg på hælen når det politiske landskapet også driver på med snuoperasjoner. Tenker blant annet på det som vel var nokså utenkelig i fjor høst at venstre skulle havne i i Solbergregjeringen. Og Venstre kan vingle og hoppe. Det har det vist tidligere. Også denne gangen.
Etter mine betraktninger burde ikke hoppet for KrF være særlig langt for å havne i fanget på Erna Solberg. En forholdsvis sikker og trygg favn, selv FrP er blitt et seriøst parti på flere måter. Noe som Siv Jensen har understreket for oss som finansminister Jeg digger også hennes samferdselsesminister.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Men la meg føye til som jeg har gjort så mange ganger både på facebook og andre steder, at den gamle mann med politikk i blodet siden 1945 kan leve med enten det er en høyrevridd eller en venstrevridd regjering. For øvrig skulle jeg ønske at Hareide ga opp å opptre som « den standhaftige tinnsoldat».
