Når jøder angripes

Lørdagens angrep føyer seg inn i rekken av flere angrep mot jøder i New York-regionen den siste tiden.

Det var med sorg vi mottok budskapet om enda et angrep mot jødiske borgere i USA. Angrepet mot hanukkafeirende jøder lørdag kveld demonstrerer ekstrem sårbarhet.

Selv om en alltid må ta forbehold om en gjerningsmanns motiv, før en sak er ferdig etterforsket, er det en svært symbolladet handling når en person bevæpnet med kniv tar seg inn i en rabbiners bolig, slik det skjedde i New York. Det reiser spørsmål om jøder ikke en gang kan være virkelig trygge i sine egne hjem.

At synagogene kan være en utsatt plass, har amerikanske jøder allerede høy bevissthet om. De som var i synagogen like ved, skyndet seg å låse døren da de hørte skrik fra rabbinerens bolig. Slik forhindret de at enda flere ble rammet enn de fem som ble såret inne i rabbinerboligen.

For mange ble det en vekker da 11 mennesker ble drept i angrepet mot en synagoge i Pittsburgh i oktober i fjor. Medlemmene i synagogen «Livets tre» var samlet til høytid, til sabbatsfeiring og navneseremoni for et spedbarn, da en hvit mann kom inn med automatgevær, ropte «jøder må dø» og begynner å skyte.

Mange var rystet over at noe slikt kunne skje i USA, landet som gjerne fremstilles som demokratiets, frihetens og mangfoldets høyborg. Som smeltedigelen der mennesker fra hele verden lever i fredelig sameksistens.

Virkeligheten er atskillig mer nyansert enn som så. Det sørgelige faktum er at xenofobi, fremmedfrykt, har lange tradisjoner i det amerikanske samfunnet og har gitt seg utslag i blant annet rasisme, raseskillepolitikk, antisemittisme og antikatolisisme.

Dessverre tronet USA på topp da European Jewish Congress (EJC) i mai la frem sin årlige rapport om antisemittisme i verden. I USA ble det i fjor registrert mer enn hundre alvorlige hendelser. Det høye tallet kan delvis forklares med at USA har den største jødiske befolkningen utenfor Israel, men det sier også noe om holdninger i det amerikanske samfunnet.

Lørdagens angrep føyer seg inn i rekken av flere angrep mot jøder i New York-regionen den siste tiden. Bare i New York by mottok politiet, ifølge NTB, i forrige uke minst seks meldinger om angrep som ser ut til å være knyttet til jødehat. I bydelen Jersey City ble tre mennesker drept i et skyteangrep inne i en jødisk matbutikk 10. desember.

Dette viser med all tydelighet at USA har et problem med antisemittiske holdninger som må tas på største alvor, hvis landets jødiske borgere skal kunne føle seg trygge.

Vi skal samtidig vokte oss vel for å tro at alt er så mye bedre i Europa. Over 80 prosent av unge jøder i EU betrakter antisemittisme som et problem i hjemlandet, viser en studie som ble offentliggjort i sommer. En undersøkelse som Anti-Defamation League (ADL) publiserte i november, viser at hele én av fire europeere slike fordommer.

Antisemittiske holdninger vokser særlig i Øst-Europa, noe det omfattende hærverket på en jødisk gravlund i Slovakia rett før jul er et ferskt eksempel på.

Når antisemittismens gift sprer seg i et samfunn, er det først og fremst alvorlig for jødene som rammes direkte. Men antisemittisme er også et barometer på graden av toleranse og respekten for demokratiske verdier i samfunnet. Det hatet som rammer jøder i dag, kan ramme andre i morgen.

Historien viser oss at kampen mot antisemittisme må føres kontinuerlig.