Når hyrdene anerkjenner ulvene

Hvis kirken har tatt feil ved å holde seg til Bibelen, da reduseres dens historie til en rolle som bakstreversk festbrems.

Vi har lenge hørt fra biskoper og teologer at spørsmålet om homoseksuell praksis ikke er av en «kirkesplittende karakter»! Men, over hele verden skjer det motsatte. Kirker og kirkesamfunn splittes, nettopp på dette spørsmålet. Det har blitt en test på bibeltroskap

«Har Gud virkelig sagt?» Eller har han skiftet meining?

Her i Norge blir problemstillingen – hvem har rett?

Har virkelig Kirken gjennom sine mange århundreder tatt feil ved å holde seg til Guds Ord, og er det de sosialistiske kvinnebevegelser og homobevegelsen som har hatt rett i disse åndelige og moralske spørsmål. Spørsmål som går på menneskesyn og skaperverk.

Hvis kirken har tatt feil ved å holde seg til Bibelen, da reduseres dens historie til en rolle som bakstreversk festbrems. Da passer dens lære og historie mer på et museum enn som veileder for moderne mennesker.

Det som undrer meg mest ved å lese referatene fra kirkemøtet, er at biskoper som mener ekteskapet er for mann og kvinne og som hevder et konservativt bibelsyn, likevel kan stemme for en liturgi for vielse av homofile par i kirken.

Konklusjonen må bli at ingen av biskopene, kirkens tilsynsmenn og kvinner tar Guds Ord om homoseksualitet alvorlig. Hvis de tar det på alvor, hvordan kan de da fortsette å ha tilsyn med prester som vier homofile par?

1Kor 6:9–10  Eller vet dere ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds Rike?

Verken horkarer eller avgudsdyrkere eller ekteskapsbrytere eller de som lar seg bruke til unaturlig utukt, eller menn som øver utukt med menn, eller tyver eller pengegriske eller drankere eller røvere skal arve Guds Rike.

Her går det klart fram av Guds Ord at dette har med synd å gjøre og menneskets evige skjebne. Homoseksualitet er jo ikke mer alvorlig enn baktalelse, hevder man. Men heller ikke kan noen leve i baktalelse og ødelegge andres navn og rykte, det er også synd som må bekjennes og tas et oppgjør med. Der kommer all synd i samme klasse.

I Rom kapittel 1 beskrives hva som skjer når mennesker som engang kjente sannheten i Guds Ord, men senere gir avkall på den; Guds straff over menneskene er å overgi oss til å følge våre egne tanker og lyster, og da kjenner fantasien ingen grenser verken når det gjelder samlivsformer eller læren om kjønn generelt.

William Penn, grunnleggeren av staten Pennsylvania sa: «Menneskene kan velge mellom å følge Guds Ord, eller anarki.» Rom 1:21–22 «For enda de kjente Gud, æret eller takket de ham ikke som Gud. Istedet ble de tomme i sine tanker, og deres uforstandige hjerter ble formørket. Mens de gav seg ut for å være vise, ble de dårer.»

Det undrer meg også at der er så stor grad av historieløshet blant lærde kvinner og menn.

I siste fase hos flere av de store verdensrikene gikk moralen i oppløsning, homoseksualitet og pedofili ble vanlig. Vis meg et samfunn, historisk sett som har overlevd, der seksuell og kjønnsmessig forvirring var vanlig.

Vi kjenner historien om Sodoma og Gomorra fra Bibelen. 2Pet 2:6 «Og han la byene Sodoma og Gomorra i aske og fordømte dem til undergang, og satte dem til et forbilde for de ugudelige i fremtiden.» De gamle jødiske skriftene for eksempel Babylonske Talmud sier at i tiden før vannflommen var samkjønnede ekteskap helt vanlig, og var et opprør mot Gud og hans skaperverk.

Vi kan spørre hvilke bevegelser følger i kjølvannet av disse spørsmål i dag?

Transvestitter og pedofile krever nå også å få leve ut sine legninger. I USA er der minst et politisk parti NAMBLA «North America Man and Boy Love Association». Og i den amerikanske psykiater foreningen APA er det å avkriminalisere og å anerkjenne pedofili kommet like langt som anerkjennelse av homofili var i begynnelsen av 1970 tallet.

I flere av de amerikanske delstatene er det vedtatt at transer, for eksempel menn som føler seg som kvinner, må få bruke offentlige kvinnetoaletter og dusjer. Guvernør i Nord-Carolina vedtok nettopp å gå imot denne agendaen, men blir da truet med boikott av store selskaper som Apple og andre delstatsregjeringer.

Disse våre biskoper, som hevder å være imot, men allikevel stemme for vigling av likekjønnede par, vil altså måtte ha tilsyn med denne praksis og legge til rette for den. Tror man Bibelens ord om at dette er synd som utestenges fra Guds Rike, da fatter ikke jeg hvordan en biskop som har lovet å føre tilsyn ut ifra Bibelens ord kan gå med på noe sånt?

Hvor er det blitt av sann gudsfrykt hos åndelige ledere? Er kirkens enhet blitt viktigere enn Guds Ord?

Eller kan det være at omfanget av en reservasjonsrett blir så omfattende at biskoper får føre tilsyn med «sine» på tvers av bispedømmene? Biskopene går da med på å legge til rette for en praksis der kirkens prester velsigner noe som Guds Ord fordømmer som synd, i «enhetens navn».

Derfor er min konklusjon, ut fra det som har fremkommet gjennom media at ingen av biskopene tar dybden i hva Guds Ord sier om homoseksuelle gjerninger på alvor, men med sine kompromisser vranglæren slipper ulvene inn i saueflokken. Hvilken bibelsk dekning finner dere i GT eller NT hvor profetene og apostlene godtok praksiser som strider mot Guds ord? Hvilke kompromisser finner dere i skriftene som kan være mal for det som dere er med på å innføre i Den norske kirke?

Og, hvis de ikke tar Bibelens ord om homoseksualitet på alvor, hvorfor skal man kunne stole på dem i andre åndelige spørsmål. De fraskriver seg fullstendig sin egen autoritet og mister all tillit. Er det å forby oljeboring i Lofoten, eller miljøsynder, som flere av biskopene uttaler seg om, for eksempel mer viktig enn å følge Guds Ord i disse spørsmålene. Det virker slik ifølge viljen til å tale politikerne midt imot.

Hva skal man lære konfirmantene og ungdommen? Unge mennesker som strever med mange slags følelser og tilbøyeligheter? Her kan man altså ikke gi veiledning ved å peke på at noe er rett og galt utifra skriften.

«Hyrdene er forvirret de har mistet retningssansen og er ikke til å stole på i åndelige spørsmål.» En hyrde uten stødig ledelse som vet hvor og hvordan han leder flokken, skaper kaos i saueflokken. Homoseksualitet er nå blitt gjort et adiafora, folk har forskjellig smak, men alt er OK. Biskopene kan ikke tale klart og si at homoseksuell praksis er synd, det frasier de seg med sine kompromisser, minst en biskop har som leder i bispedømmerådet sitt en mann som lever slik som Guds Ord fordømmer. Sammen skal de bygge Guds Rike?

Flere uttrykker håp om at dette vil skape fred og ro i kirken?

Vel, da blir det etter mitt syn kirkegårdsfred og gravkammerets ro.

Tilslutt vil jeg minne om Jesu ord til menigheten i Tyatira Åp 2:18–29. Jeg siterer vers 20 «Men jeg har imot deg at du tåler kvinnen Jesabel, hun som sier at hun er en profetinne, og som lærer og forfører mine tjenere til å drive hor og ete avgudsoffer».

All seksuell omgang utenom det monogame ekteskapet kaller Bibelen hor. Det burde være allment kjent.

Homobevegelsen har vunnet fram blant annet gjennom å bruke ord og uttrykk om sin agenda som ellers blir brukt om ting kristne mennesker er sterkt imot: Vi har blitt utsatt for diskriminering! intoleranse, forskjellsbehandling, ukjærlighet, fratatt menneskerettigheter, og så videre. Mange velmenende kristne har falt for denne propagandaen, resultatet ser vi, Den norske kirke vil nå i Guds navn gi offentlig syndenes tillatelse. Da blir der ikke lenger behov for å søke syndenes tilgivelse og å forkynne omvendelse til et Hellig liv.