Når hjertene er formørket

ANDAKT: Men­neske­hjer­te­ne er av na­tu­ren blitt for­mør­ket og tan­ke­ne tomme. De trek­ker ikke rik­ti­ge slut­nin­ger av det Gud har åpen­bart i ska­per­ver­ket.

ANDAKT skrevet av Egil Sjaa­stad, første­lek­tor ved Fjell­haug In­ter­na­sjo­na­le Høg­sko­le
Publisert: 10.03.2014 07:18

«Hans usyn­li­ge vesen, både hans evige kraft og hans gud­dom­me­lig­het, har de fra ver­dens ska­pel­se av kun­net se og er­kjen­ne av hans gjer­nin­ger. Der­for har de ingen unn­skyld­ning. De kjen­te Gud, men li­ke­vel lov­pris­te og tak­ket de ham ikke som Gud. Med sine tan­ker endte de i tom­het, og deres ufor­stan­di­ge hjer­ter ble for­mør­ket» (Rom 1:20-2 1).

Når vi ser fot­spor i snøen, vet vi: Her har noen gått foran oss. Når vi ser ska­per­ver­ket i alt dets mang­fold, lig­ger en lig­nen­de slut­ning nær: Her har en gud­dom­me­lig kraft vært virk­som. Ja, den må være virk­som fort­satt. Den er usyn­lig. Men den er der. Gud selv «hol­der alt dette ved lag» (Lu­ther).

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Men men­neske­hjer­te­ne er av na­tu­ren blitt for­mør­ket og tan­ke­ne tomme. De trek­ker ikke rik­ti­ge slut­nin­ger av det Gud har åpen­bart i ska­per­ver­ket. Ver­ken gam­melt eller nytt he­den­skap gjør det. Syn­den førte til at men­nes­ke­ne « … tilba og dyr­ket det skap­te i ste­det for Ska­pe­ren» (Rom 1:25).

Denne av­spo­rin­gen har mange ut­slag: Noen dyr­ker bil­der av skap­nin­ger. Men­nes­ker eller skap­te ting til­leg­ges gud­dom­me­lig rang.

Andre til­ber men­nes­kets for­nuft og kob­ler ut tan­ken på en ska­per og opp­hol­der. Re­spek­ten for Gud er kvalt. Dette er noe av bak­tep­pet for Ro­mer­bre­vets bud­skap.

I mor­gen skal vi lese om et enda al­vor­li­ge­re tema.

For å lese kommentarene eller selv kommentere saken må du være innlogget på Facebook i samme nettleser som du bruker når du besøker dagen.no. Har du fortsatt problemer kan du skrive til frontsjef@dagen.no

På forsiden nå