Når Gud får skylden

Per Haakonsen mente Utøya kunne være en straff for norsk israelpolitikk, mens Ludvig Nessa nå spekulerer i at bomben mot regjeringsbygget skyldes abortloven. Norsk kristenhet trenger ikke flere kommunikasjonsmessige katastrofer.v

Gud har opp gjennom historien fått skylden for mye rart. Nå gis Han også ansvaret - eller i hvert fall medansvar - for den verste terroraksjonen i Norge i fredstid. Det er unødvendig, uverdig og usmakelig.


LES OGSÅ:Lyste forbannelser over regjeringsbygget før det smalt

Vi synes det er symptomatisk for presisjonsnivået i disse spekulasjonene at de nevnte herrene har valgt seg ut to ulike tematiske grunner for at denne handlingen rammet Norge.


Haakonsen er opptatt av Norges forhold til Israel. Derfor var det tilsynelatende norsk politikk på dette området som var årsaken til hendelsene 22. juli.
Nessas sterke engasjement mot abort er velkjent. Og når han skal forklare terroren velger han norsk abortpraksis som mulig grunn for det forferdelige som skjedde.


Både abortsaken og engasjementet for Israel edelt og viktig. Og vi kan godt skjønne sorgen over en negativ utvikling på disse områdene.

Men selv om man er fortvilt på Israel eller de ufødte barnas vegne, betyr ikke det at man har fått utdelt noen frilisens til å opptre som domsprofet på Guds vegne. Man bør være veldig varsom med å tolke samtidshendelser som en type inngripen fra Gud knyttet til saker man selv er dypt engasjert i.

På dette området synes vi faktisk Ludvig Nessa går enda et stykke lenger enn det Per Haakonsen gjorde. For han skriver seg på en måte selv inn i det hendelsesforløpet han fortolker.


Nessa har i en årrekke uttalt forbannelser over regjeringsbygget under sine sørgemarsjer for de ufødte barna hver 13. juni, på årsdagen for vedtaket om selvbestemt abort. Han utelukker ikke at bomben og Utøya-massakren kan være et resultat av disse bannlysningene. Og i likhet med Haakonsen advarer Nessa om at det kan komme mer terror hvis det norske folk ikke vender om. Nessa vil altså kjempe for de ufødte barnas rett til ikke å bli drept ved å insinuere at Gud hadde et slags ansvar for at de fødte barna ble drept. For oss representerer et slikt resonnement både en logisk og en teologisk brist.


Det usmakelige i denne typen spekulasjoner blir ikke akkurat mindre av at de kommer samtidig med at skudd- og eksplosjonsskadene nå brettes ut i retten. Hundrevis av etterlatte familiemedlemmer og venner opplever en daglig konfrontasjon med den ondskapen som Anders Behring Breivik spredte om seg i regjeringskvartalet og på Utøya. Både Haakonsen og Nessas årsaksforklaringer kan være egnet til å legge stein til byrden.


Vi er oppriktig urolig for hvilket bilde denne typen argumentasjon gir det norske folk av det kristne evangeliet og dets budbringere.

Haakonsen og Nessa gjør det ikke akkurat jobben enklere for dem som er opptatt av å formidle budskapet om en kjærlighetsfull Gud som sendte sin Sønn for å sone vår synd. For så høyt elsket Gud verden.

(Dagen)