Når det biologiske kjønnet fornektes

Vi har i media i det siste kunne lese om stadig flere unge som tar sitt eget liv. Forskning viser en dobling i andel unge som rapporterer om angst og depresjon, sammenlignet med 1995.

Det har nok flere årsaker, men det kan kanskje være på tide å spørre om vi som samfunn åpner opp for at dette kan skje.

I Norge har vi de siste tiårene hatt en kamp om kjønnet som er ødeleggende for de oppvoksende generasjoner, og som vil gi en akselerasjon i antall unge som vil få store problemer.

Dette har sin bakgrunn i den kjønnsnøytrale ideologi som nå implementeres i den vestlige verden og i Norge, og både politikere, skole og samfunn går aktiv inn i denne kampen. Den kjønnsnøytrale bølge vokser både i styrke og i omfang år for år.

Den danske teologen Mikkel Vigilius kom tidligere i år ut med en brennaktuell bok på dansk med tittelen: «Kampen om kjønnet». Boken gir et rystende bilde av hva som skjer i den vestlige verden når det gjelder kampen om kjønnet, og hvilke dødelige frukter det gir for den oppvoksende slekt.

I denne boken fortelles flere historier som belyser den utviklingen som nå skjer i den vestlige verden – og som vi også opplever i Norge. Vi får høre historier som viser hvor dødelig denne utviklingen er for samfunnet vårt. Vi får blant annet høre en historie fra Canada som viser hvordan denne kampen arter seg, og vi tar den med her.

2. august 1965 fødte Janet Reimer eneggede tvillinger. Guttene ble kalt Bruce og Brian. Et halvt år etter fødselen hadde guttene problemer med vannlating, og det ble anbefalt at de ble omskåret. Det operative inngrepet på Bruce gikk galt. Kjønnsorganet hans ble uopprettelig ødelagt.

Foreldrene var ulykkelige over det som hadde skjedd, men noen måneder senere så de et TV-program som vekket håp hos dem. I programmet snakket en fremtredende psykolog og sexolog, John Money, om kjønnsendringsoperasjoner. John Money var på dette tidspunktet en ledende talsmann for ideen om at kjønn er kulturelt bestemt. Kjønn er ikke innen biologi; det er noe en er oppdratt til. Enten du er født med en mannlig eller en kvinnelig kropp, er du i utgangspunktet kjønnsnøytral og kan derfor omskoleres til det motsatte kjønn av kroppen.

Foreldrene til Bruce henvendte seg til dr. Money og fortalte ham om situasjonen deres. I løpet av de følgende månedene overbeviste Money dem om at de skulle la gutten deres operere, slik at han biologisk så ut som en jente, og at de da skulle oppdra ham som jente. Money lovet å følge barnet gjennom hele oppveksten. Det var en betingelse for samarbeidet at foreldrene aldri måtte fortelle barnet at det ble født som gutt. Blått ble forandret til rosa, bukser med kjoler, og Bruce ble til Brenda.

For Money var samarbeid den perfekte muligheten til å teste teoriene sine. Han hadde to gutter med samme gener og det samme miljøet. Den ene skulle vokse opp som gutt og den andre som jente. Hvis de endte opp med sin kjønnsidentitet, ville det bekrefte at kjønn bestemmes av kultur og ikke av natur.

En gang i året kom foreldrene på besøk med tvillingene sine til Money. Foreldrene rapporterte om utviklingen, Money observerte og testet tvillingene, laget kjønnsspesifikke rollespill med dem, gav råd til foreldrene og tok notater. Da Brenda var fem år gammel, begynte Money å skrive om prosjektet i vitenskapelige artikler og bøker, og han fortsatte å skrive om det i mange år fremover. Han omtalte det opererte barnet som «John/Joan» og gjorde prosjektet med å gjøre en gutt om til en jente til en unik suksess. Brenda var mye mer feminin enn broren, skrev han. Brenda oppfattet og oppførte seg som en jente. Brenda var en jente.

Saken ble en sensasjon. Det ble et landemerke for tankene om kjønn og banebrytende for tusenvis av kjønnsskifteoperasjoner. Men det var basert på bedrag.

Brenda trivdes ikke på noen måte og på ingen tid som jente. Foreldrene ønsket meget sterkt at eksperimentet skulle lykkes, og under besøkene til Money snakket de om tegnene på Brenda som de følte kunne peke i bekreftende retning. Men det var langt flere tegn som pekte i motsatt retning. Brenda hadde en utpreget maskulin oppførsel, elsket å løpe, klatre i trær og slåss og avskydde å leke med dukker.

Brenda klarte ikke å knytte vennskap med jenter, og led av å ikke bli akseptert i guttenes fellesskap. På grunn av sitt fysiske utseende ble Brenda kalt en «hulekvinne», ble avvist i både jenters og gutters toaletter og, som moren senere sa det, «en meget, meget ensom jente». Brenda var i konstant reaksjon på alt feminint, og ble stadig mer frustrert og opprørsk.

Da Brenda var 12 år gammel, etter Moneys anbefaling, begynte en hormonbehandling med østrogen. Behandlingen ga Brenda bryster, men den ga ingen feminin identitet fra innsiden. I motsetning til jevnaldrende, utviklet Brenda ingen romantisk interesse for gutter, men utviklet i stedet stadig alvorligere depressive trekk og selvmordstanker.

Besøkene hos Money hadde blitt opplevd av begge tvillingene som grenseoverskridende, belastende og traumatiske. Som 13-åring truet Brenda foreldrene sine til å begå selvmord hvis de insisterte på at de skulle besøke Money igjen. Som en konsekvens avbrøt foreldrene samarbeidet med Money.

Samme år, under inntrykk av Brendas depressive formørkelse og økende opplevelse av å bli gal, avslørte foreldrene sannheten for barnet sitt: at Brenda ble født som gutt. Avsløringen var en intens lettelse og frigjøring for Brenda, og åpnet umiddelbart veien til en omdefinering tilbake til en identitet som gutt. Brenda ble til David, hormonbehandlingen stoppet, brystene ble fjernet, og depresjonen forsvant.

Som voksen opplevde David å gifte seg med en kvinne, og de fikk tre barn. Men både David og broren Brian var preget av traumene i deres barndom. Brian var sint på at foreldrenes oppmerksomhet hadde blitt samlet om broren for hans egen regning. Han utviklet schizofreni, ble narkoman og døde i 2002 av en overdose. Hans død knekket David, som gled inn i en depresjon, ble forlatt av sin kone og begikk selvmord i 2004.

Etter hvert kommer det er stort antall vitnesbyrd fra hele den vestlige verden om fruktene av denne kampen mot det biologiske kjønnet. Men det virker ikke som politikerne eller de lærde vil høre.

Derfor vil vi nok stå foran ødeleggelsen av et økende antall unge liv i årene fremover, etter hvert som kjønnsforvirringen forkynnes i barnehagene, i skolene og ved universitetene. Det er en tragisk utvikling, og resultat av en forførelse. Etter hvert vil nok fruktene av det som nå skjer bli så massive, at en blir tvunget til og gjør noe, men da vil mange liv allerede være tapt.