Når Åpen folkekirke får makten

Hvis Åpen folkekirke gir full gass, risikerer de å heve konfliktnivået slik at konsekvensene blir langt større enn de ser ut til å bli nå.

LES: Slik vil Stålsett bruke makten i kirken

6. april neste år samles Kirkemøtet igjen i Trondheim. Det blir den foreløpige kulminasjonen av maktskiftet som har funnet sted i Den norske kirke gjennom høstens kirkevalg. Delegater fra Åpen folkekirke utgjør et klart flertall av de 116 medlemmene, og de vil nok vite å la debattene bli preget av det.

Før den tid skal Åpen folkekirke holde landsmøte i februar. Det kan fort bli litt som et landsmøte i Arbeiderpartiet i de periodene hvor Ap satt i regjering alene. Det som blir vedtatt på dette møtet, vil ha stor innflytelse på det som blir vedtatt på Kirkemøtet to måneder senere.

Det kanskje viktigste strategiske spørsmålet blir om man ønsker å støtte oppunder Bispemøtets innstilling om to vigselsliturgier, eller om man vil følge den avtroppende lederen Sturla Stålsetts linje om én felles liturgi. Dette er et viktig spørsmål rent teologisk. Men også mer maktpolitisk vurdert har det stor betydning hva Åpen folkekirke kommer frem til.

Det er ikke rart at Åpen folkekirke ønsker å bruke den makten kirkevalget ga dem. Et mer liberalt flertall i kirkemøtet kommer til å gi et mer liberalt kirkeråd. I løpet av fireårsperioden kan det fort komme et par bispeansettelser også, selv om det på grunn av nye aldersgrenser ikke er sikkert at noen av biskopene går av i løpet av perioden 2015-2019.

Et annet viktig valg ligger fremdeles noen år frem i tid. Kirkerådets direktør Jens-Petter Johnsen ble i 2012 ansatt med et åremål på seks år. Han fylte 67 år på torsdag, og ville uansett ikke vært aktuell for en ny seksårsperiode fra 2018. Men Åpen folkekirke vil ganske sikkert benytte muligheten til å ansette en kirkerådsdirektør som de kan identifisere seg med.

Kirkerådsdirektøren har en annen og på mange måter mindre teologisk rolle enn biskopene, men besitter mye indirekte makt. Og samtidig som Johnsen har vist seg som en dyktig direktør med stor grad av tillit i kirken, er det ingen som tviler på hvor den tidligere generalsekretæren i Laget har sitt teologiske utgangspunkt. Blant aktivistene på den liberale fløyen blir Johnsen gjerne sett på som en som hindrer den utviklingen de ønsker.

Åpen folkekirke lever likefullt med særlig ett viktig dilemma: De har flertallet, og kan i prinsippet bruke det slik de vil. Men strategene vet samtidig at oppslutningen deres er størst blant dem som ikke utgjør Den norske kirkes kjernetropper når det gjelder deltakelse i gudstjenester og annen kirkelig aktivitet.

Etter alt å dømme må vi forstå valgresultatet dithen at det har skjedd en utvikling i liberal retning også blant dem som går regelmessig til gudstjeneste. Men den jevne gudstjenestegjenger, og ikke minst svært mange frivillige engasjerte, er nok likevel mer konservative enn flertallet i det nye kirkemøtet. Hvis Åpen folkekirke gir full gass, risikerer de å heve konfliktnivået slik at konsekvensene blir langt større enn de ser ut til å bli nå.

Indremisjonsforbundets trossamfunn har noen hundre medlemmer, men er ikke noe større satsingsområde. NLMs nyopprettede trossamfunn har ifølge Utsyn under 150 medlemmer. I Normisjon har ikke dette spørsmålet stått særlig høyt på dagsordenen, men det kan endre seg. Bedehusorganisasjonene besitter et mobiliseringspotensial som kan forsterke bildet av Den norske kirke som en ren seremonikirke vesentlig.

LES OGSÅ: Morland ble vara til Kirkemøtet

Det vil neppe Åpen folkekirke se seg tjent med. Derfor blir denne valgperiodens kirkemøter også en studie i flertallets behandling av mindretallet. Her vil nok Åpen folkekirke møte på indre spenninger mellom moderne og nokså sekulært anlagte mennesker som har lite annet enn forakt til overs for dem som har et klassisk kristent syn på ekteskapet, og mer moderate liberalere som gjerne vil holde kirken samlet, men samtidig gjennomføre de forespeilede endringene. Kanskje vil Åpen folkekirkes indre utfordringer bli større enn vi i dag ser for oss.

Hvem Åpen folkekirke velger som leder, og hvem som i april blir valgt til leder i Kirkerådet, vil gi viktige signaler om hvilken kirkelig utvikling det nye flertallet legger opp til.