Nådens ansikt
Før Julenatt hadde ingen sett Gud i ansiktet og fått leve.
Når gikk du sist på oppdagelsesferd? I barndommen virket en bekk, et høyt tre eller en trafikkert riksvei som en magnet på min barnlige oppdagelsestrang. Noen ganger gikk jeg meg vill, men jeg fant alltid hjem igjen. Alltid noen erfaringer og opplevelser rikere.
Det ser ut til at oppdagelsestrangen avtar med årene. Når vi blir voksne, forbinder vi gjerne oppdagelsesferder med noe barnslig og unødvendig. Mange av oss faller til ro med det vi allerede vet, og har ikke store behov for å utforske nytt terreng.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
I Lukas evangelium blir vi med på historiens antakelig viktigste oppdagelsesferd. Englene hadde gitt gjeterflokken på Betlehemsmarken en adresse for ferden. Gjeterne gikk for å se. Og de fant.
Hver jul hører vi de samme julesangene, leser de samme bibelhistoriene og dyrker den samme nostalgien. Det vekker minner, stemning og glede. Men det er lett å glemme juleevangeliets storhet midt blant alle pepperkakene og juleglitteret.
«Den virkelige oppdagelsen handler ikke om å søke nytt landskap, men om å få nye øyne», skrev den franske forfatteren Marcel Proust. Mister vi perspektivet av syne, er det lett for at vi legger ut på leting etter noe vi allerede har fått. Noen ganger er det som om øynene våre må åpnes så vi igjen ser storheten, dybden og bredden av det vi allerede kjenner så godt.
I 4. Mosebok gir Gud Moses en velsignelsesbønn som har blitt bedt av både kristne og jøder gjennom hele historien:«Herren velsigne deg og bevare deg! Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig! Herren løfte sitt ansikt mot deg og gi deg fred!»
Det er sterk symbolikk knyttet til nettopp Guds ansikt. Guds ansikt, eller «åsyn», er et begrep som gjentas flere ganger i Det gamle testamentet. Det til tross for at ingen hadde sett det. Gud sier tvert imot at «et menneske kan ikke se meg og leve».
Det var forbundet stor fare med å se Gud i ansiktet. Da Moses møter Gud på Sinai, åpenbarer Gud seg som en brennende tornebusk. Da Jakob kom i nærkamp med en mystisk mann og forsto at det var Gud selv han hadde kjempet mot, var han lettet over å fortsatt være i live.
Nå, denne første julenatten i Betlehem, var alt forandret. Gjeterne var blant de første som så inn i Guds ansikt og fikk leve. Der så de ikke et fordømmende ansikt. Der så de ikke et hevndirrende ansikt. Men der så de inn i fredens ansikt.
Gjeterne var antakelig ikke klar over hvilken fare de utsatte seg for da de kikket over krybbekanten. Men der fant de et barn som sov stille og rolig. Opplevelsen var nok ganske jordnær. De kunne kjenne lukten av dyremøkk rive i neseborene og høre sauene breke i bakgrunnen. Men denne natten vendte Gud sitt ansikt mot oss og ga oss sin fred.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herreveldet er lagt på hans skulder. Han har fått navnet Underfull rådgiver, Veldig Gud, Evig far, Fredsfyrste. (Jes 9,6)
Da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre: «La oss gå inn til Betlehem for å se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort for oss.» Og de skyndte seg av sted og fant Maria og Josef og det lille barnet som lå i krybben. Lukas 2,15-16.
24 video-andakter:
(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));
