Nå må vi sette oss ned og lytte

Årets valg viser tydelig at den dominerende norske fortellingen om det moderne USA har tydelige mangler.

Denne teksten er skrevet onsdag ettermiddag, da Donald Trump lå bedre an enn han gjør torsdag.

For fire år siden våknet mange til et politisk sjokk da vi fikk vite at Donald Trump faktisk hadde vunnet presidentvalget i USA. De fleste hadde nok trodd at til syvende og sist kom den mer etablerte kandidaten Hillary Clinton til å vinne til slutt. Slik gikk det som kjent ikke.

Og Donald Trump har allerede satt dype spor etter seg. Han kommer til å prege den politiske debatten både i USA og i mange andre land i lang tid fremover. I skrivende stund vet vi ikke hvem som vinner årets valg i USA.

Men det meste tyder på at Trump blir gjenvalgt. Det blir de fleste amerikanske presidenter, og denne gangen er sjokket vesentlig mindre enn det var forrige gang. Nå er det mer tid for ettertanke. En ting er meningsmålingene, som i lang tid har varslet at Biden hadde et større forsprang nå enn Clinton hadde sist.

Dette forspranget har åpenbart ikke vært så lett å få øye på når de faktiske valgresultatene foreligger. Men dette er likevel underordnet. Det å forutsi velgeradferd er uansett en komplisert øvelse.

Per onsdag ettermiddag har faktisk nesten to millioner flere amerikanere stemt på Biden enn på Trump, men det amerikanske valgsystemet er også en egen debatt.

Derimot er det grunn til å sette seg ned i ro og mak og prøve å forstå hva det er vi ikke har forstått. For sett med norske øyne skulle det knapt være mulig å gjenvelge en president som Donald Trump.

Særlig med sine hyppige Twitter-meldinger demonstrerer han stadig sin uanstendighet, sin respektløse omgang med meningsmotstandere og sin i beste fall lemfeldige omgang med sannheten. I tillegg kommer vi ikke unna at han har håndtert den pågående og dramatiske koronasituasjonen langt dårligere enn han hadde hatt mulighet til.

Men alt dette blir tydeligvis tillagt mindre vekt blant de mange som faktisk har stemt på Donald Trump. Det kan vi i Norge mene hva vi vil om. Uansett er det ikke vi som skal velge amerikanernes president. Men årets valg viser tydelig at den dominerende norske fortellingen om det moderne USA har tydelige mangler. Det bør mange til kritisk evaluering ikke minst i norske medier.

Og det er ­interessant at en av dem som har levert de mest konstruktive bidragene til økt forståelse er NRK-journalisten Thomas Seltzer gjennom programserien UXA. Her har han pekt på samfunnsforhold som for lett har blitt oversett i den løpende nyhetsdekningen. Kanskje er det fordi vi ikke har fulgt godt nok med. Kanskje er det fordi vi ser det vi vil se.

Men Seltzer sa det selv godt da han besøkte Anne Lindmo i programmet hennes på NRK i forrige uke. Det er ikke Donald Trump som har skapt kaoset, det er kaoset som har skapt Donald Trump, forklarte han. Det er analyse som fortjener nærmere undersøkelse.

Vi snakker gjerne om polarisering, men mener litt for lett at det er republikanerne, og i særdeleshet Trumps velgere, som bidrar til dette. Men ordet polarisering beskriver to poler som beveger seg bort fra hverandre. De som stemmer på Trump er neppe de eneste som har skapt avstant mellom seg selv og sine landsmenn og -kvinner.

Derfor bør årets valg uansett være et tydelig signal om at vi trenger å lytte til virkelighetsopplevelsen hos dem som tenker annerledes enn oss selv. I stedet for å avskrive dem som dumme eller uinformerte bør vi prøve å forstå hvordan de oppfatter livet og samfunnet.

Det kan hjelpe oss til å bygge ned de motsetningene som i løpet av de neste fire årene uansett kommer til å sette USA på vanskelige ­prøver. Og USA er ikke alene om disse utfordringene.