Mors forbønner
En ung sjømann var kommet hjem etter sin første reise. Det hadde vært en stormfull og krevende opplevelse. De hadde faktisk sett døden i øynene. Det var med nød og neppe at skip og mannskap hadde unngått en forlis.
Førstereisgutten fortalte sin mor om disse spennende og farlige opplevelsene sine, og moren spør som naturlig er, «Var du ikke redd i den fryktelige stormen?» «Nei, mor», svarte gutten; «jeg visste at du bad meg hjem». Hvilken rik velsignelse det er å være gjenstand for mors forbønner.
Mor til kirkefader Augustin ba for sin sønn at han måtte søke Gud og bli omvendt, mens han vandret på veier som førte bort fra Gud. En biskop sa til henne: «Vær trøstig, en slik tårers og bønners sønn kan ikke gå fortapt.» Biskopen fikk rett. Augustin sa senere til sin mor: Jeg har dine bønner å takke for at Gud fant meg.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Mange bønnebarn kan fortelle om det samme. Det nytter å be. Det er derfor viktig å være utholdende og trofast i forbønn for noen av sine. «Det er makt i de foldede hender, i seg selv er de svake og små. Men mot allmaktens Gud du dem vender: Han har lovet at svar skal du få.» T. Bjerkrheim. C. H. Spurgeon ble en gang spurt om han hadde endret sitt syn på bønnens makt, og svarte: «Bare på den måten at min tro på bønnens makt blir sterkere for hver dag.» «Ta tid til å bede, søk stillhet og ro. I Frelserens nærhet du alltid skal bo!»
(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/en_US/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs);}(document, 'script', 'facebook-jssdk'));
