Mitt bidrag for troens plass i samfunnet – nå fra Høyre
Da jeg plutselig fant meg selv i Høyre, fikk jeg egentlig en aha-opplevelse: Nå var det ikke lenger slik at «alle andre rundt meg» i partiet reiste fanen for troens plass i samfunnet – jeg måtte rett og slett ta mer ansvar selv.
Det er en uendelig viktig verdi for samfunnet vårt at vi alle kan få være åpne om vår religiøse tro. I et inkluderende og mangfoldig samfunn må vi hegne om dette og aldri tenke at vi kan ta det for gitt. Som politikere i ulike partier har vi et viktig ansvar med å sikre religionsfrihet, gi troen god nok plass i samfunnet og på andre måter legge til rette for kirkesamfunn og religiøse organisasjoner.
Familieminister og KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad har i sommer satt ord på sin bekymring for at det blir mer og mer krevende å vise sin tro. Ja, hvem har ikke som kristne kjent på dette - og de siste tiårene har det ikke blitt enklere. Jeg vil dele noen refleksjoner rundt min egen reise fra å være aktiv i KrF til å nå være aktiv i Høyre.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Jeg var partikollega med Ropstad inntil august i fjor, jeg samarbeidet ganske tett med daværende finansbyråd Dag Inge Ulstein fra mitt lederverv i Næringspolitisk utvalg i Bergen KrF, og jeg var valgt inn som vararepresentant for KrF i Bergen bystyre.
Så tok jeg altså beslutningen om å skifte parti, en egentlig ganske omfattende beslutning. En beslutning som man skal være ganske forsiktig med å ta når man er folkevalgt. Men det ble en rett beslutning for min del – også som kristen – fordi jeg nå spiller en vel så viktig rolle i Høyre som jeg gjorde i KrF.
Gjennom 14 års medlemskap i KrF var jeg nok som sivilingeniør mest fokusert på at KrF burde bli mer opptatt av verdiskaping og næringspolitikk - og lot andre stå høyere på barrikadene når det gjaldt kjernesakene som dette med religionens plass i samfunnet.
Det var næringspolitikk og klima og miljø som ble mine hovedprosjekter - godt supplert med helse og sosial siden jeg satt som vararepresentant i komité for helse og sosial i bystyret og ikke minst har kjent på kroppen hvordan det er å være pårørende i eldreomsorgen.
Når det gjelder næringspolitikk, kan jeg vel si i ettertid at jeg er blitt «bønnhørt» når jeg ser hvordan nettopp Ropstad og Ulstein – og i tillegg KrF-ordførere som Astrid Aarhus Byrknes fra Lindås – har tatt enormt godt eierskap til dette. Jeg skal ikke si at dette er min fortjeneste, men uansett er det veldig bra.
Da jeg så plutselig fant meg selv i Høyre, så fikk jeg egentlig en aha-opplevelse; nå var det ikke lenger slik at «alle andre rundt meg» i partiet reiste fanen for troens plass i samfunnet – jeg måtte rett og slett ta mer ansvar selv.
Partiskiftet gav en viktig anledning til å tenke gjennom en del politiske saker på nytt, å ta nytt eierskap til ulike verdisaker. Jeg hadde fått en helt ny kontekst. Jeg er vel fortsatt i ferd med å finne mitt nye «jeg» der jeg gjennom nye resonnementer kanskje justerer mine standpunkter i ulike tema som eksempelvis alkoholpolitikk og bioteknologi.
Men det er ikke tvil om at jeg stadig har en tilnærming til samfunnsspørsmålene som kristen, aktiv som jeg er i Bergen Frikirke. I programprosessen nå i forkant av lokalvalget spilte jeg inn en rekke forslag og en del av dem fikk jeg faktisk gjennomslag for. I denne sammenheng vil jeg trekke frem disse to:
Artikkelen fortsetter under annonsen.
– Bergen Høyre vil løfte frem skolegudstjenester som en viktig kulturbærer
– Bergen Høyre vil sikre at det på alle sykehjemmene er et godt åndelig tilbud til alle som ønsker det
Min oppfordring er derfor at vi som kristne velgere husker å gi kryss og «slengere» til kristne politikere i alle partier. De kan gjøre en viktig forskjell gjennom kommunens øverste politiske organ! Godt valg!
