Mitt barns verktøykasse

Det er så fristende å prøve å fjerne alle steiner barnet mitt vil møte på veien.

Da jeg var gravid hadde jeg et bestemt bilde av hvordan jeg ikke skulle bli som mamma. Jeg skulle ikke være en slik som sendte babybilder i tide og utide til venner og familie.

Jeg skulle ikke ringe hver time når jeg var hjemmefra, og jeg skulle ikke fortelle folk detaljer om babyen som egentlig kun er av interesse for far og mor. Og jeg skulle definitivt ikke være overbeskyttende. Jeg har opplevd hjem med barnesikringer så rigide at det føltes som en IQ-test å åpne dolokket. Slik skulle jeg altså ikke bli.

Selvsagt ble jeg alt jeg hadde tenkt å ikke ende opp som. Babyen kom til verden, og nå får slekten daglig babybilder. Hvis jeg er borte en kveld vil jeg helst ha jevnlige oppdateringer på hvordan babyen har det, og aller helst et bilde i ny og ne.

Når folk spør om hvordan det går med meg, forteller jeg med entusiasme at babyen nå kan rulle. Og gjennom dagen identifiserer jeg konstant potensielle farer jeg må beskytte babyen fra. Kaffekoppen settes nå overdrevent langt innpå bordet, og er det kaldt ute får babyen to luer på, slik at han ikke skal fryse og bli forkjølet.

Nå er det forholdsvis enkelt å beskytte en baby. Jeg er nær gutten min det meste av døgnet, så jeg kan enkelt følge med på hvordan han har det. Men det er ikke lenge til han skal begynne i barnehagen og etter hvert på skole.

Da kan jeg ikke lenger beskytte fra time til time, og jeg kan ikke forhindre at han blir verken såret eller skadet. Realiteten er at det er svært lite i barnet mitt sitt liv jeg kan kontrollere, og han må som alle andre møte både smerte, tap og lidelse.

Så med erkjennelsen om jeg ikke alltid vil være der for å beskytte ham, blir det desto viktigere å gi noen verktøy for at han skal kunne håndtere utfordringene som kommer gjennom livet. Jeg ønsker å hjelpe barnet mitt til å bli robust og resilient.

Ifølge American Psychology Association (APA) handler resiliens om å håndtere motgang, traumer og stress på en sunn og god måte. Det kan for eksempel være utfordringer knyttet til nære relasjoner, helse, jobb eller økonomi.

Å bli mer resilient hjelper ikke bare i møte med utfordringer, men kan også bidra til læring og personlig vekst. Resiliens er noe alle kan vokse i, og handler mye om å være bevisst på egne tanker og handlinger.

Begrepet «resiliens» stammer egentlig fra fysikken, og handler om evnen et materiale har til å gjenvinne sin opprinnelige form etter å ha blitt utsatt for en sterk, fysisk påkjenning. Tenk deg for eksempel en gummiball som blir klemt sammen, men som spretter tilbake til formen av en gummiball når man slipper taket.

APA viser til forskning som indikerer at det er fire faktorer som fremmer resiliens, og disse ønsker jeg å formidle til sønnen min. Det første punktet handler om å prioritere viktige relasjoner. D

et kan kanskje virke selvsagt at det er sunt å ha gode folk rundt seg, men realiteten er at det ofte er fristende å isolere seg når man møter på vanskeligheter. Den andre faktoren er å ta vare på seg selv både på et fysisk og emosjonelt nivå. Det kan handle om å lage gode rutiner for søvn, trening og sunn mat.

Den tredje faktoren handler om å finne mening i tilværelsen. Det kan for eksempel være å hjelpe andre gjennom frivillig arbeid eller at man setter noen motiverende mål å strekke seg etter. Har man noen ting i livet som oppleves meningsfylt, føles det kanskje ikke som om livet raser sammen om man for eksempel mister jobben sin.

Det siste punktet handler om å være bevisst på eget tankesett. Man kan ofte ikke endre på det som gjør en stresset, men man kan jobbe med tankesettet som møter utfordringen. Det kan for eksempel handle om å være håpefull også under tøffe omgivelser.

Det er så fristende å prøve å fjerne alle steiner barnet mitt vil møte på veien. Men hva skjer da lenger nede i løypen når jeg ikke er der for å fjerne enhver hindring.

Hva skjer hvis han ikke kommer inn på den skolen han søkte på? Hvis han blir avvist etter et jobbintervju? Hvis kjæresten går fra ham?

Har han ikke fått prøve seg på å møte hindringer under trygge omstendigheter fra han er liten, får han heller ikke mulighet til å utvikle en verktøykasse for å møte utfordringer som voksen.

Når man lærer å bokse handler det ikke bare om hvor god man er til å slå, men også hvor godt man kan ta i mot slag. Og alle som har levd litt har erfaringer på at livet av og til gir en et slag eller to.

Jeg må innse at jeg gjør barnet mitt en bjørnetjeneste ved å eliminere og beskytte fra alt som kan føre til smerte. Både symbolsk og konkret må han få lov til å klatre i litt høye trær selv om han kan falle ned.