Misjonens nødvendighet

Skal vi snakke om kristen misjon på en ­meningsfull måte, må vi også snakke om misjonens nødvendighet.

Torsdag skulle Egil Grandhagen sammen med konen Solveig stått i spissen for misjonsstevne på gården der de har bodd. Kristi Himmelfartsdag er et godt utgangspunkt for å forkynne misjons­budskapet.

En sann kristen kirke er i sitt vesen misjoner­ende. Og som førsteamanuensis emeritus Gunnar Johnstad sa her i avisen onsdag, er Jesu himmelfart nært forbundet med hans varslede gjenkomst.

Egil Grandhagen døde onsdag morgen. Med det er en av vår tids fremste misjonsledere ikke ­lenger blant oss. Grandhagen både brant for og levde misjon helt til sin død.

Han var opptatt av at Norsk Luthersk Misjonssamband, som han ledet i 19 år, skulle ta vare på kallet som ligger til grunn for mottoet «Verden for Kristus». Det gjaldt både i det store, på det strategiske planet, og i den enkeltes liv.

Norge er et land med en stolt misjons­historie. I dag er misjon et mer omstridt begrep, også i ­kristne miljø. Jesu ord i Johannesevangeliet om at ingen kommer til Gud uten ved ham, illustrerer tydelig det som for mange oppleves provoserende.

Tanken om kristendommens eksklusivitet, at det finnes en Sannhet som er hevet over andre, ­passer ikke uten videre inn i den måten vi snakker om ­livssyn på i dag.

Men skal vi snakke om kristen misjon på en ­meningsfull måte, må vi også snakke om misjonens nødvendighet. Det betyr ikke at vi skal gjøre oss selv til dommere over menneskets evige skjebne.

Men det betyr at vi frimodig må fremholde Jesu egen misjonsbefaling. Den kan ikke reduseres til et alternativ blant mange, eller som en av mange ­parallelle måter å finne meningen med livet på.

Likevel er ikke misjonens viktigste utfordring å definere seg selv overfor alle de andre livssyn og retninger som mer eller mindre bevisst kjemper om menneskenes oppmerksomhet.

Misjonens hovedsak er å løfte frem Jesus Kristus som Frelseren, som den som har åpnet veien til Gud. Det er bare når evangeliet om Menneskesønnen får lyde at sann disippelgjøring kan finne sted.

Mer enn å distansere seg fra andre trenger derfor kirken å snakke tydeligere om evangeliet. Slik kan ny glød skapes, og gammel glød fornyes.

Da kan ikke evangeliet reduseres til en inspirasjonskilde for politiske eller sosiale endringer på jorden, selv om også dette vil være naturlige og nødvendige­ frukter.

Evangeliets kjerne møter oss i behovet for syndenes tilgivelse, i budskapet om Guds nåde og i mulig­heten til å gjenopprette det fellesskapet ­mellom Gud og mennesker som selve skapelsen ­bærer bud om.

I sin siste offentlige opptreden snakket Egil Grandhagen om at det forgjengelige i naturen skal bli gjenopprettet. Også på denne måten knyttet han misjonskallet sammen med det som skjedde på Kristi Himmelfartsdag.

Løftet om Jesu gjenkomst har gjennom flere tusen år gitt trøst til sørgende mennesker, og håp til de håpløse. Slik er det også i dag.