Misjonærene kommer!

Janet og Mehran. Ikke bare er de nydelige mennesker, de er også et nydelig bilde på hva Gud gjør i Europa i dag.

Janet vokste opp i et ikke-kristent hjem, kom til tro som ungdom, er halvt fransk, halvt britisk, oppvokst på Island, vært misjonær i Hellas i hele sitt voksne liv. Mehran er flyktning fra Iran, kom til tro i Hellas, og tjener nå Gud som evangelist og leder blant både flyktninger og Europeere. I sommer giftet de seg, og nå setter de kursen til London - som misjonærer. Gjenkjenner du det Gud gjør?

Nylig fikk jeg gleden av å delta på en Lausanne-samling for unge ledere i Europa. Gledelig å få være ung. Mest av alt gledelig å få se ledere fra alle kriker og kroker i Europa samles. Den andre kvelden ble et fascinerende og oppmuntrende øyeblikk. En ekspert på Europas åndelige situasjon skulle egentlig holde foredrag, men han ble syk. I stedet ble det åpen mikrofon, og unge ledere fortalte med begeistring om det de får være med på i sine land. Et vakkert bilde ble malt: Guds rike bryter stadig nytt land, også i dagens Europa.

Det kanskje mest fascinerende og gledelige var noe jeg visste at ville komme med tiden, men ikke var klar over at var kommet så langt. Mer enn en fjerdedel av lederne som var samlet var ikke opprinnelig europeiske, men bodde og tjente nå i Europa. De av dem med litt flere grå hår enn gjennomsnittet, altså undervisere og mentorer, var amerikanere, noe som ikke var overraskende. Det som derimot overrasket var at blant de unge var det en indoneser, en egypter, en iraner og flere brasilianere. Ikke bare kommer Gud til å sende en bølge av misjonærer fra andre verdensdeler til Europa, han gjør det. Takk! Velkommen!

En av de tyske lederne delte også en veldig oppmuntrende hilsen fra en nylig pensjonert biskop i Landeskirche, kirken som tilsvarer Den norske kirke i Tyskland. I Luthers eget hjemland, i kirkesamfunnet som oppstod i kjølvannet av hans tjeneste, bekjenner mange prester i dag ikke troen på Jesus. Det gledelige er at biskop Hans-Jurgen Abromeit kan fortelle om flyktninger fra Syria og andre muslimske land, som først har kommet til tro på Jesus, og som nå leder hans egne prester til tro på Jesus. Wow! Flyktninger leder lutherske prester til Jesus, så vi den komme?

Den arabiske våren har ført til mange jordskjelv i Midtøsten, diktatorer har forsvunnet, frihet har blitt vunnet og tapt, mye smerte har fulgt med, og midt i dette har Gud sendt vekkelse. I februar 2016 skrev jeg i denne spalten en artikkel med tittelen «Vekkelse midt i krisen».

Jeg siterte blant annet misjonslederen Floyd McClung, som mante oss i Vesten til å forstå tiden, hva som egentlig skjer: «Mye av den islamske terrorismen i verden i dag er en falsk åndelige respons på en massiv omvendelse av muslimer til Jesus. Det er Satans måte å distrahere oss på, å fylle våre hjerter med frykt, sinne, og vantro. Ikke fall for det!»

Under Lausanne-samlingen i Athen fikk vi også møte representanter fra EuroRelief, en av flere kristne organisasjoner som arbeider blant flyktninger på greske øyer. Et av mange punkt som gjorde inntrykk, var å høre om vitnesbyrdet til hundrevis av syriske flyktninger som var døpt i Tyskland bare i år. De vitnet om at møtet med kristne hjelpearbeidere på Middelhavets strender var en viktig bit i deres vandring til tro på Jesus. Noen har hørt hva McClung og andre sa, de har elsket i stedet for å frykte, det har båret frukter. Hvordan vi som kirke møter utfordringene i vår tid har faktisk stor betydning.

Venner. Ser vi tegningen? Gjenkjenner vi hva Gud gjør? La oss ikke bare høre historiene som slås stort opp i massemedia. Ja, senest denne helgen opplevde Europa terror. Men også denne helgen ble muslimske flyktninger døpt. Også denne helgen fikk tidligere muslimer virke som misjonærer blant europeere i Europa, bringe gode nyheter om Jesus til våre egne. Gud virker midt i krisen. Kan det hende at han ikke bare vil virke blant muslimer, men også blant sekulære europeere?

Janet og Mehran. Ektepakt mellom to mennesker. Måtte de også bli symbolet på en pakt mellom to av Guds strømninger i dagens Europa. Strømmen av unge europeere som ikke har vokst opp i kristne hjem, men som blir funnet av Jesus, reist opp til et nytt liv, og sendt tilbake til sitt folk for å fortelle flere.

Og strømmen av misjonærer som kommer hit fra andre verdensdeler for å fortelle om Jesus. Måtte de stå sammen. Og måtte en tredje gruppe, vi som har vokst opp i kristne hjem og menigheter, bli med i pakten, enheten. Gud, kan du ydmyke oss, kan du hjelpe oss til å innse at vi trenger hjelp, innse at den hjelpen er her, og at vi trenger å stå sammen med dem.

Det er vekkelse i Europa i dag. Blant flyktninger. Blant sigøynere. Det kommer også til å bli vekkelse blant den jevne europeer. Ingen vet når, men den kommer. Det vi vet er at Europa allerede kjenner smaken av jordskjelv. Økonomisk nedgang. Flyktningstrøm. Klimakrise. Vi vet også at Gud er ekspert på å skape liv midt i kriser, ja, vi kan faktisk se at han er i gang.

Vi vet også at vi som kirke er kalt til å være lys og salt, til å være et annerledes folk. Og det gjelder ikke minst i en slik tid som vi er på vei inn i. La oss reise oss opp. La oss våge å stå fjellstøtt på Guds ord. La oss våge å elske, ikke hate. Våge å håpe, ikke frykte. La oss sette vår lit til han som bærer, uansett hvor mye det stormer. La oss forstå hvilken tid vi lever i. La oss gjenkjenne Guds initiativ og jobbe med ham, ikke mot ham.