Merker økende apati blant unge

Ved 22B kontaktsenter får risikoutsatt ungdom et trygt og forutsigbart tilbud. Men daglig leder Dag Christian Sørum har gitt opp å håpe på forutsigbarhet i finansieringen.

– Jeg tror det er kostholdet.

Ungdommen gynger tankefullt frem og tilbake på hoverboardet sitt. Den selvbalanserende innretningen får føreren til å sveve som en Star Wars-figur over gulvet på kaféen og lavterskeltilbudet 22B i Trondheim sentrum. Han tror kosthold kan ha noe av skylden for den økende apatien blant unge mennesker.

– Og så er det ofte problemer på hjemmebane. Det gjør at de har masse å tenke på.

Trygt

Det er fredag ved lunsjtider. Et knippe gutter og en jente sitter sammen med staben i 22B rundt lunsjbordet. Noen tar seg en skive, andre står over. Arne Christian Rokseth har vært pott og panne i 22B i mer enn ti år nå, og for et år siden tok han steget tilbake iSalem, Normisjonsforsamlingen som eier kaféen.

Nå ledes tiltaket av Dag Christian Sørum, som også har vært med lenge. De to sitter rundt bordet sammen med miljøterapeut Siv Merete Bø og helsesøster Berit Berge.

– Kan jeg legge det igjen her, spør ungdommen på ståhjulingen som er på vei ut og trenger et trygt sted å plassere farkosten sin.

– Legg det opp på kontoret da. Så ligger det trygt, sier Dag Christian.

Noen å snakke med

De fire ansatte som sitter rundt bordet ser mye positivt, men ikke så rent lite av skyggesiden av norsk ungdomsliv. Og det de ser gir grunn til bekymring. Det mangler energi, tiltakslyst og driv til å komme seg videre i livet. I tillegg til at en del har rusutfordringer er det mange som rett og slett ikke kommer seg i gang.

En klassisk innvending mot ungdom kanskje, men blant ungdommen på 22B er problemene høyst reelle. For noen er de uendelige verdenene som tilbys på nettspill mer fristende enn den analoge verdens krav. På 22B får de arbeidstrening, tilbud om aktiviteter og en sosial møteplass.

– Det viktigste for meg er å ha noen å snakke med, sier en av guttene som sitter rundt bordet.

– Jeg er jo for gammel egentlig, men jeg kommer nå likevel, ler han.

Nytt miljø

Etter å ha sett at snittalderen på dem som møtte opp på 22B ble stadig eldre gjorde ledelsen et grep for ett år siden. Øvre aldersgrense for den åpne kafédriften som kalles Treffstedet, ble satt til 21 år. De måtte ned i alder og nå nye.

– Vi så plutselig at et nytt miljø hadde etablert seg i sentrum. Og vi kjente dem ikke, forteller Dag Christian.

Det var en ukjent problemstiling. Det hele startet nemlig med at Arne i 2006 begynte å oppsøke et ungdomsmiljø på rundt 100 ungdommer som oppholdet seg inne på et handlesenter like ved Salems lokaler. Et halvt år gikk, men plutselig løsnet det. Siden den gang har folkene på 22B hatt fingeren på pulsen til ungdomsmiljøet i sentrum av Trondheim.

Men nå var de altså kommet på avstand fra gjengen med ungdommer i sentrum. Siden den gang har en kombinasjon av åpne dører og oppsøkende virksomhet gjort at mange av disse ungdommene nå er blitt faste gjester på Treffstedet i 22B.

Usikker finansiering

Pastor Arne er gått for å forberede søndagens tale. Sammen med Dag Christian vandrer vi langs Nidelvens maleriske bredder. Han peker på stedene der Trondheims ungdom pleier å oppholde seg. Snakker om hvordan det er å arbeide med en finansiering som er preget av et system som ikke legger opp til langsiktig arbeid.

Finansieringen av 22B er i dag et lappteppe av bidrag fra Salem, kommunen og forskjellige prosjektsøknader til næringsliv, fond og ulike statlige instanser. Og den som må sy det teppet sammen er Dag Christian.

– Slik er det. Det er ikke realistisk å håpe på en sikker finansiering, sier 22B-lederen som er lærer og spesialpedagog av utdanning. Likevel klarer de å skaffe midler fra år til år slik at de kan opprettholde bemanningen på nesten fire årsverk.

Boble

Menigheten Salem har et levende studentmiljø og en stor søndagsforsamling. Og gjennom et fond og kollekter sørger menigheten for litt over én stilling. Men drypper det frivillige fra menigheten og inn i 22B? Det skjer, selv om Dag Christian kunne ønske viljen til å gjøre en innsats var sterkere.

– Det er en fare at menighetene trener ledere som bare er aktive i møtevirksomheten. Det kan fort bli en boble, sier Dag Christian.

En av suksess-historiene er boligprosjektet 22B har drevet sammen medHusbanken. Der har ungdom fra menigheten flyttet i kollektiv sammen med ungdom som har utfordringer. På den måten kan ansvarspersonene modellere et «vanlig» liv for ungdom som ikke har livet helt på plass.

Drivkraft

Vi er tilbake på 22B, og sitter rundt bordet som nå er ryddet for lunsjen. En kasse med sportsutstyr står i gangen. I vinduskarmen er det laget til en benk med barstoler. Der ligger Bibelen sammen med noen brosjyrer for menigheten Salem.

– Hvordan kommer deres kristne motivasjon frem i arbeidet?

– Det er drivkraften vår. Vi skal ikke forkynne for ungdommene, men kan svare om de spør, forklarer Dag Christian. De har huskirke på torsdag kveld. Da stenger de Treffstedet, slik at de som vil kan gå. Så bruker de kvelden til bønn, forkynnelse og lovsang.