Menighetens myndighet og mulighet

Er det «game over» og «hands up» for alle oss som er imot ny liturgi og lære? 31 modige representanter på kirkemøtet talte og stemte imot. Har de mange, mange tusen de talte på vegne av ingen mulighet for å vise det samme motet selv?

For alle som er dypt uenige i flertallets vedtak, men fortsatt ønsker å forbli i Den norske kirke, er det gode «nyheter». Det finnes muligheter for å stå opp og avgi din stemme lokalt!

I Confessio Augustana, som er et av Den norske kirkes bekjennelsesskrifter, står det i artikkel 28: Men når de (biskopene) lærer eller fastsetter noe som strider med evangeliet, da har menigheten en befaling fra Gud som forbyr å lyde dem, Matteus 7:15 «Vokt dere for de falske profeter.»

Bibelen sier også: En skal lyde Gud mer enn mennesker Apg 5:29.

Den lokale menigheten har myndighet til å avise ny lære som strider mot evangeliet.

Selv om kirkemøtet og et samlet bispekollegium sier at denne saken ikke rører ved evangeliet, er menigheten ikke forpliktet på deres konklusjon. Menigheten er bundet til Guds ord.

Markusevangeliet starter med ordene: Dette er starten på evangeliet om Jesus Kristus, Guds sønn Mark 1:1. Det som umiddelbart følger er en presentasjon av døperen Johannes. Han var en «røst» som ropte ut Guds kall til omvendelse.

Israelsfolket hadde syndet og brutt Guds hellige lov. De hadde et «skrikende» behov for nåde og tilgivelse. Frelsen og Frelseren kunne de bare få del i dersom de også tok imot budskapet fra han som gikk foran Herren, for å rydde Hans vei.

Dette er starten på evangeliet om Jesus Kristus.

Også i dagens Norge trenger vi å høre «røsten» i Guds ord som roper: Vend om! Dette er nødvendig for at vi skal komme til Kristus, og forbli hos Ham. Dette angår oss alle. Vi har som kirke og folk i stor grad sluttet å lytte til denne stemmen, som er starten på evangeliet om Jesus Kristus.

Å innføre liturgi for vigsel av likekjønnede er å tale usant om Guds lov og vilje. Johannesrøsten blir skrudd av, og mennesker hører ikke lenger Guds kall til omvendelse. Dette er en hindring for forkynnelsen av evangeliet.

Hvordan kan menigheten avvise en ny lære? De stedene hvor det er flertall for å avvise, kan en på grunnlag av Bibel og bekjennelse fatte et flertallsvedtak som kategorisk avviser ny liturgi. Hvor en er i mindretall kan en fatte et mindretallsvedtak, som splitter menigheten i to bekjennelser. Prestene må velge side!

Dette er et utenkelig handlingsalternativ dersom en har kjøpt biskopenes konklusjon i saken. Dersom uenigheten bare handler om meningsforskjeller, som begge kan være uttrykk for Guds vilje, bør en så raskt som mulig gå tilbake til «business as usual».

Men for alle som tror at dette berører evangeliet og at det har store konsekvenser for det åndelige liv i våre menigheter, så er ikke dette bare en mulighet, men også et stort ansvar.

Dersom vi velger å forbli i Dnk kan vi ikke slå oss til ro med at vi tapte avstemningen på kirkemøtet. Vi må bruke vår egen stemme og være villige til å rekke våre hender i været.

En annen mulighet som menigheten har, etter norsk lov, er å avise innføring av ny liturgi i soknets kirker. Soknet er juridisk enhet med store rettigheter og plikter. Etter kirkelovens kapittel 2 og paragraf 10 og 11 er det menighetsmøtet som avgjør: saker om innføring av ny godkjent salmebok og liturgi og andre saker som etter bestemmelse av Kongen eller departementet overlates til menighetsmøtets avgjørelse.

Videre: Menighetsmøtet består av alle stemmeberettigede i soknet. Menighetsmøtet kalles sammen så ofte menighetsrådet finner det påkrevd eller når minst 20 av soknets stemmeberettigede krever det.

Menighetsmøtet kan holdes i forlengelse av en gudstjeneste. Dersom menighetsrådet ikke ønsker å ta et slikt initiativ, kan 20 personer kreve et menighetsmøte innkalt for å stemme over innføring av ny liturgi.

Å avholde et slikt møte vil ha flere positive sider. I mange sokn vil en trolig klare å avvise ny liturgi. Det skaper arbeidsro i hverdagen for prester og andre ansatte. Da er det ikke deres personlige mening og samvittighet som avgjør. Da er soknets kirker stengt for ny liturgi.

Møtet stiller menigheten på valg, en må selv avgi sin stemme og synliggjøre sitt standpunkt. Å bekjenne grunnfester oss i vår tro og overbevisning.

Kirkemøtets mindretall viste stort mot ved å tale og stemme imot. Dette gjorde de i en svært krevende situasjon. Nå har alle som deler mindretallets overbevisning mulighet til å gjøre det samme.

Alle har et ansvar og alle kan bidra. Selv om du ikke sitter i menighetsrådet, kan du samle 20 underskrifter slik at et menighetsmøte må bli innkalt. Dersom vi tror dette rører ved evangeliet må vår tro komme til uttrykk gjennom bekjennelse og handling.

Etter kirkemøtet er det slett ikke «game over» og «hands up». Alle kan bruke sin hånd og sin stemme i kampen for evangeliet og våre medmenneskers beste. Å tie for «fredens» skyld, er også et valg med store konsekvenser! En annen mulighet er å bryte med Dnk. Godt Valg!

Rett derfor opp de slappe hender, og styrk de vaklende knær. La føttene gå rett fram på veien, så det halte ikke går ut av ledd, men heller blir friskt igjen. Hebr 12:12–13