- Menigheten er verdens håp

- Kirken vår var så håpløs at jeg ville beskytte folk fra å komme til den, forteller Bill Hybels om hjemmemenighet han tilhørte som ung voksen. Pastoren i Willow Creek inspirerte pinseledere på Led 13.

- Vil dere ikke ha en annen taler etter dere har sett meg på video i en time, spør en humoristisk Bill Hybels lederne på Led 13. Han er småsyk etter å ha vært i Afrika, og påstår han bare har undervist i en slik tilstand én gang tidligere, på Willow Creek. Da hadde han uforvarende drukket oppvaskmiddel som konen hadde fylt på en vakker olivenolje-flaske og dyppet i brød før han skulle tale.

- Et av mine grunnsannheter er at menigheten er verdens håp, sier den kjente pastoren.

Da han startet Willow Creek-menigheten i Chicago var det for å føre ufrelste mennesker til tro. Resten er historie.

- Hvis vi skal bruke noen som hovedforkynner på Led må de kunne vise til et sunt og godt arbeid som har stått over tid, sier Sigmund Kristoffersen, leder i Pinsebevegelsens lederråd. Sammen med Pinsebevegelsens Barne- og Ungdomsutvalg (PBU) har rådet siden 2011 samarbeidet om å skape en årlig nasjonal lederkonferanse. I år som i fjor er samlingen på Stokke i Vestfold, og samler 1300 ledere. Kristoffersen er opptatt av å bruke personer som modellerer noe bra, og peker på at pastor Bill Hybels fra Willow Creek er en guru innen lederskapsfilosofi.

- Mange er begeistret for bøkene hans og arbeidet han har stått i, og vi trenger å strekke oss litt som ledere.

Begynte på null

Kristoffersen viser til at Bill Hybels begynte på null og er et godt eksempel på hva en kan få til når en vil. At Hybels valgte å komme til Led, opplever lederrådslederen er unikt:

- Vi ville gjerne hatt han i flere dager, men dette var det han fikk til.

Daniel Mattiesen styreleder i PBU, og leder av programgruppen er glad for at Hybels setter pris på spørsmål og samtale. Han peker på at den amerikanske pastoren har stått i menighetsbygging i mange år, og er opptatt av disippelgjøring.

- Willow Creek har også en reise bak seg for å hjelpe folk til tro og disippelskap.

I 2007 ble det gjennomført en undersøkelse blant medlemmer i Chicago-menigheten som rystet lederskapet og førte til selverkjennelse.

- Vi har gjort feil. Når mennesker krysset troslinjen og ble kristne, skulle vi begynt å lære dem å ta ansvar for å «spise selv». Vi skulle lært dem å lese Bibelen mellom gudstjenestene og gjøre åndelige øvelser på egenhånd, sa Bill Hybels da. I 2011 var det gjennomsnittlig 24.000 mennesker som gikk til gudstjeneste i Hybels forsamling.

Hjerteslag

Sokneprest Kåre Rune Hauge er styreleder i Willow Creek Norge, og har møtt Hybels ved en rekke anledninger. Hans erfaring er at den amerikanske pastoren legger stor vekt på lokalmenigheten som «verdens håp» fordi det er der en møter Jesus.

- Det er hjerteslaget hans, uansett hva han snakker om. Men også tanken om å nå ut og fokus på lederskap kjennetegner Bill Hybels sin undervisning. Evangeliet skal være begripelig og samtidig tydelig. Alt som gjør at menigheten kan bli oppfattet negativt blir forsøkt fjernet, om det er i forhold til musikkstil eller antall parkeringsplasser.

Salem, Misjonssambandet sin forsamling i Bergen har vært med i Willow Creek nettverket tidligere. Forsamlingsleder Eivind Sætre er fremdeles med på konferanser. Da han var med for første gang i 1998 var det først og fremst kjerneverdiene som traff ham: forpliktende Gudsliv, småfellesskap, nådegavene i funksjon og et godt lederskap med hyrder som både har lederkompetanse og åndelig liv.

- Bill Hybels er en ærlig person. Det er ikke bare snakk om suksess, men også nederlag og nedturer, smerte og motgang slik vi alle møter i våre menigheter. Den største nådegaven hans er som formidler av nød for de ufrelste. En kan ikke unngå å bli inspirert på den biten. DAGEN.