Med våpen i kirkedøren

- Irakerne har erfart at de ikke er trygge i kirken. Det er derfor to bestefedre med kalashnikov står utenfor St.Georg-kirken og ber fremmede gå vekk.

Jeg måtte til Irak for å bli bort­vist fra en kirke. Epi­so­den skjed­de for en uke siden i Erbil, re­gion­ho­ved­sta­den i det selv­styr­te, kur­dis­ke om­rå­det.

I por­ten uten­for St Georg-kir­ken, den elds­te kal­de­is­ke kir­ken i byen, sto to eldre menn med hver sitt ka­lashni­kov-ge­vær. At det sto væp­net vakt uten­for kir­ken, var ikke noen over­ras­kel­se. De fles­te kir­ke­ne i Irak har væp­net vakt­hold etter ti år med an­grep på guds­hus, pres­ter og kirke­gjen­ge­re. Det spe­si­el­le var at vi ikke fikk komme inn.

Vi for­klar­te at vi var krist­ne og gjer­ne ville delta på guds­tje­nes­ten, men nei. De gamle men­ne­ne sig­na­li­ser­te venn­lig, men be­stemt at vi ikke fikk lov. Det hjalp ikke at tol­ken vår ble frust­rert og sa at det tok seg dår­lig ut hvis det var let­te­re å komme inn i en moské enn i en kirke der i byen. Sva­ret var frem­de­les nei.

Rett skal være rett. Vi fikk komme inn i andre kir­ker i Erbil. I en liten lands­by­kir­ke i om­rå­det som kal­les Niniveh Plain, som skal være iden­tisk med bi­be­lens Niniveh, ble vi tatt hjer­te­lig imot. Li­ke­vel opp­lev­des det sårt å bli bort­vist fra den gamle St. Georg-kir­ken. For meg er kir­ken et hjem. De som går der er mine søs­ken. Selv om jeg skul­le opp­le­ve å bli ute­stengt alle andre ste­der, er det ett sted jeg for­ven­ter å få komme inn, nem­lig i kir­ken.

Så snart jeg hadde ris­tet av meg skuf­fel­sen og ir­ri­ta­sjo­nen, hadde jeg uen­de­lig mye mer vondt av de to gamle med ka­lashni­kov og me­nig­he­ten deres, enn av meg selv. Det lille opp­trin­net sa mye om hvor kre­ven­de livet er for krist­ne i da­gens Irak. I et glimt fikk vi se hvor redde mange er blitt.

Ons­dag er det ti år siden den USA-le­de­de in­va­sjo­nen star­tet, som endte med at Sad­dam Hus­sein ble styr­tet. Dik­ta­to­rens fall er verd å feire, men kao­set som ram­met Irak i årene etter­på har vært en tra­ge­die. I kao­sets kjøl­vann ble ira­kis­ke krist­ne mål for mobb og mi­lits.

For­føl­gel­sen ram­met van­li­ge fa­mi­li­er i form av kid­nap­pin­ger, drap og trus­ler - for­mid­let via brev, pla­ka­ter eller rop fra mos­ke­er om at de måtte kon­ver­te­re til islam, be­ta­le be­skyt­tel­ses­skat­ten jizya, for­la­te byen - eller dø.

71 kir­ker er blitt an­gre­pet i løpet av disse årene. Verst gikk det under kvelds­mes­sen i Vår Frues kirke i Bag­dad i ok­to­ber 2010. 45 men­nes­ker ble drept. Over hund­re ble såret.

Hel­ler ikke pres­te­ne har fått være i fred. «Drep pres­ten og du dre­per hele me­nig­he­ten,» sa en ira­kisk prest etter at den kal­de­is­ke pres­ten Rag­he­ed Gha­nni og tre dia­ko­ner var blitt skutt i Mosul 3. juni 2007. Dra­pe­ne spred­te dypt frykt blant de krist­ne i byen og gjor­de at mange fa­mi­li­er flyk­tet.

Ira­ker­ne har er­fart at de ikke er tryg­ge i kir­ken. Ter­ro­ris­te­ne har ver­ken re­spekt for Gud eller men­nes­ker. Det er der­for to beste­fed­re med ka­lashni­kov står uten­for St.Georg og ber frem­me­de gå vekk.

Den as­sy­ris­ke kirke har en stolt his­to­rie. Ikke bare fører as­sy­rer­ne røt­te­ne sine til­ba­ke til Abra­ham. As­sy­rer­ne var et av de førs­te folke­sla­ge­ne som tok imot evan­ge­li­et om Jesus, og de send­te mi­sjo­næ­rer til Kina og India. Nå er det fare for at fryk­ten kan kneb­le mi­sjons­glø­den.

Én grup­pe som får lide for dette, er kon­ver­tit­te­ne. I mange tra­di­sjo­nel­le kir­ker møtes krist­ne med mus­limsk bak­grunn med skep­sis. En kon­ver­titt for­tal­te at han hadde opp­søkt et ti­talls kir­ker før han fant en prest som fak­tisk var glad for at han var blitt kris­ten og som ville døpe ham.

At en­kel­te kir­ker er blitt inn­ad­vend­te, er trist, men vi har ingen rett til å dømme. De ira­kis­ke krist­ne har gjen­nom­levd et drama som det er vans­ke­lig å skjøn­ne rekke­vid­den av.

Denne uken de­mon­strer­te krist­ne ira­ke­re i Sve­ri­ge mot at Tyr­kias pre­si­dent Ab­dul­lah Gül kom på stats­be­søk. Ira­ker­ne pro­te­ster­te mot at Tyr­kia ikke vil an­er­kjen­ne folke­mor­det på as­sy­re­re og ar­me­ne­re i 1915.

Dess­ver­re er ikke for­bry­tel­ser mot men­nes­ke­he­ten noe som bare hører for­ti­den til. Ira­kis­ke krist­ne har de siste ti årene opp­levd flere bøl­ger med an­grep som har hatt til hen­sikt å øde­leg­ge grup­pen helt eller del­vis.Over 700 krist­ne er drept i mål­ret­te­de an­grep. Hundre­tu­se­ner er for­dre­vet.

Dette har folke­mord­di­men­sjo­ner.