Med brukket rygg

Individer og samfunn nede for telling med moralsk brukket rygg?

Hva skjer når et samfunn ikke har en himmelsk, rettskaffen rygg? Når loddlinja vi har kjent som hjørnesteinen på Sion, utfases eller nullifiseres ved at Faderens originalmanus viskes ut?

Hva skjer med Åndens virksomhet dersom samfunnet ikke kjenner Faderens Lov og Sønnens Liv?

Hva skjer med rettsstaten dersom mennesker “ikke vil samle, men isteden velger å spre”. Dvs uttynne eller ansvarspulverisere - eller tilslutt utfase loven ved å forsøke å tie ihjel eller kneble sannhet?

1.Mos.6.5: “Da så Herren at menneskenes ondskap var stor på jorden, og at hver hensikt i hans hjertes tanker bare var ond hele dagen.
Herren angret at Han hadde gjort menneskene på jorden, og Han ble sorgfull i sitt hjerte.
Da sa Herre: De mennesker Jeg har skapt, vil Jeg utslette fra jordens overflate, ja, både mennesker og dyr, krypet og fuglene i luften, for Jeg angrer at Jeg skapte dem.
Men Noah fant nåde for Herrens øyne.”

Det vi har sett de siste årtier, men ikke minst de siste 7 år, er en innbitt kamp om grunnleggende ståsted for liv og virke. Der sekulær og kirkepolitisk venstreside etter tiår på tiår med relativisering, driver med befolkningserstatning. Etter først å ha drevet med teologisk erstatningspolitikk jfr kirke versus loven, representert ved bl.a folket og nasjonen Israel.

Et kanskje provoserende spørsmål, men dog:
Er Mellomkirkelig Råds valg av politisk håndtering og stillingstagen i Midt Østen drevet frem av kampen for frihet fra Faderen? - Med resultat en teologisk selvdød, ved at Universets grunnleggende skapelses/natur- og livslover ikke lenger skal “gjøres gjeldene” for mennesker? Hvor ender man som samfunn der alt går i retning av kaos, fremfor orden; - “fra lys til mørke” - over “vannene”?

“Utslokk ikke Ånden”, står det skrevet. Utslokk ikke Verdens Lys; Faderens Ansikt - Faderens Ord, Faderens evige vesen - Sannhetens Ånd.

Et samfunn med brukket rygg - et moralsk gjennomkorrupt samfunn - er preget av beskyttelses-, bedrageri- og korrupsjonskultur. Beskyttelse av sine egne; - dypest sett seg selv.

Et samfunn som ikke kjenner/ vil kjenne Guds Ord og historien fra gammel tid, kan ikke leve i nuet uten å miste gevinsten av 6000 års utviklingslære.

Skammen over Faderen og Faderens Lov preger en kirke på “melkemat”. Fordi man ikke forstår helhet og sammenheng. Fordi man ikke kjenner Skriftene. Fordi man velger “shortcuts” i liv og lære.
Den kirke som forkaster Guds åpenbaring ved jødefolkets i liv og historie, er ikke Faderens kirke. Den kirke som velger barmhjertighet for barmhjertighets skyld alene - uten på sannhets grunn og med rettferds loddlinje-, er ingen sann kirke. Det samfunn som ikke anerkjenner universale, basale livslover som grunn for livet, vil ultimat falle under erfaring av tyngdekraften. Den kirke som skammer seg over Faderen, kjenner Ham ikke.

Det samfunn som individuelt og kollektivt kan forsøke å skjule sannhet om brudd på ryggsøyle, er et fattig, ynkelig og nakent samfunn.

Det samfunn Gud en gang tillot å smake fruktene av menneskelivets indre oppkomme av ondskap, samt ytre påtrykk av flomvann; - Dét samfunn som Gud i Noahs dager valgte å overgi til ødeleggelse; - Dét samfunn er det multikulturelle samfunn der alt og ingenting er lov og rett og individet ikke vil kjenne seg ansvarlig lenger enn dets egen vilje og nesetipp rekker. Uansett bokstav.
Det samfunn som velger seg “en PeterPave som menneskelig klippe” istedet for Ånden på Ordets og Lovens grunn, - det samfunn er i praksis et hult, tomt og gudløst og rettsløst samfunn.

Uten samfunn med Guds Hellige Ånd etter en personlig “død og oppstandelse”, er frykten for å miste ansikt større enn frykten for å miste livssamfunnet med Faderen og Sønnen.
Uten fullverdig hebraisk bibelforståelse, kan ikke evangeliet om nåde forkynnes klart og rent til tro og omvendelse. Uten Israel som uttrykk for Faderens liv og virke i verden, kan heller ikke kirken leve.
Uten sannhet om Loven, er Nåden gjort til intet og overflødig.
Liv og lære har intet møtepunkt i menneskenes indre uten sann og sunn gudsfrykt i form av det Jesus selv opplevde: “Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg”. -Som individets erfaring av det som skjedde tilknyttet kirken/ det gamle templet: Lyesestaken ble flyttet. Ånden forlot Tempelplassen trinnvis. Først fra det Aller Helligste; hjertets/viljens område, dernest Tankens, dernest tilslutt Kroppens forgård.

Det samfunn som ikke “gjør mot sin neste som det vil skal gjøres mot det selv”, er et dødsdømt og ubrukelig samfunn.

Det samfunn som ikke ser Guds treenige, trefoldige uttrykk for samme vesen - og at alt spiller samme grunntone, det samfunn kjennes heller ikke Jesus ved når regnskapet en dag skal gjøres opp.
Det samfunn som nekter å forholde seg til originalerfaring med sin rygg, og skader påtrykket tilkommet; -det samfunn er ikke i sannhet og er gjort til intet.
For det samfunn gjenstår kun dommen og egen pine.

Det kirkesamfunn som ikke vil endre tidligere tiders v/Nikeamøtets forkastelse av individets hjertes dåp til 10-budsLoven og Åndens dåp, fortjener at Gud tillater dagens ragnarokk rundt ulike profeters ord og gjerning.

Biskoper:
Gi oss Loven tilbake. Gi oss Åndens Lys, ikke bare nåde.
Gi oss en voksen og moden felles kirkeplattform.
Gi oss å gå fra Barn til Brud.