«Me seile i same båd»

Er det en ting koronapandemien har lært oss, er det at ingen er sikre mot kriser.

«Me seile i same båd liga redde i dårligt ver og sjøen e liga våd same ka for tro og mål me har same ka for et parti me tar same ka så må me holda fred ombord»

Teksten ble skrevet av Erik Hillestad for Sigvart Dagsland i 1987. Men budskapet er fortsatt høyaktuelt. Uttrykket«vi er i samme båt» er mye brukt det siste året. Den globale pandemien gjør at vi på en ny måte forstår at det betyr noe hva vi gjør lokalt i Nordre Follo kommune, samtidig som er vi helt avhengige av hva som gjøres i Wuhan i Kina og Bamako i Mali.

Vi har sett en hel verden i lockdown, med jevnlige utbrudd i ulike land. Pandemien har rammet alle samfunn og har vist at ingen er sikre mot kriser. Likhetstrekkene med klimakrisen er slående.

Begge rammer hele verden. Forskjellen er hastigheten. Mens pandemien har gått raskt, går klimakrisen saktere. Men den kryper innpå oss. Begge krisene er globale, men rammer lokalt. Klimakrisen kan vi se i form av flom, tørke eller ekstremvær. Verden henger sammen. Derfor trenger verden de globale bærekraftsmålene.

Verdens land har blitt enige om 17 felles mål for å skape en bedre og mer rettferdig verden for alle. Bærekraftsmålene har gitt verden et felles språk og noen felles målsettinger. Alle land –også Norge –har utfordringer med å nå noen av målene. Alle har vi noe å jobbe med. Med bærekraftsmålene møter vi utfordringene sammen.

I 2019 var mange land godt i gang med bærekraftsarbeidet og så en positiv utvikling. Med pandemien kom et stort tilbakeslag. Millioner av mennesker opplever å bli utelatt. Nå er det avgjørende at vi fortsetter arbeidet for å gjennomføre bærekraftsmålene. Vi må bygge motstandskraft mot kriser som pandemier og klimaendringer.

Det er ikke bare viktig for våre medmennesker i sårbare områder. Vi gjør det også for oss selv, slik at vi blir bedre rustet mot kriser og står sammen i det som vil møte oss fremover. Vi må«build back better», som har vært et motto i arbeidet mot pandemien.

I denne koronatiden har Digni jobbet med ny strategi frem mot 2030. Det er både spennende og utfordrende. Pandemien har satt utviklingen tilbake, og ulikhetene øker både nasjonalt og globalt. Usikkerheten fremover er stor. Det er vanskelig å forutse hvordan post-covid blir. Samtidig ligger det muligheter i alle kriser. Denne krisen viser at vi alle er i samme båt. Samarbeid og partnerskap må være en del av løsningene fremover.

For Dignis medlemmer er ikke dette en ny tanke. Det er heller ikke en ny tanke at alt arbeid må forankres lokalt, slik at det kan bli bærekraftig og knyttes til stedegne kirker som er relevante i lokalsamfunnene. Likevel ser vi at landskapet endrer seg. Vi må hele tiden vurdere hvordan samarbeid og partnerskap vil se ut fremover.

Andelen kristne i verden er ca. 30 prosent. Den har ikke endret seg nevneverdig det siste århundret. Men verdens befolkning har økt dramatisk. Dermed har også antallet kristne i verden økt og er høyere enn noensinne. Veksten skjer i hovedsak i Afrika, Asia og Sør-Amerika, slik at tyngdepunktet for den globale kirke er forskjøvet. Dette er en endring som har skjedd gradvis, men som har vært markant de siste 50 årene. Hvordan påvirker dette våre tanker om samarbeid og partnerskap fremover?

Som en del av strategiprosessen var dr. Agnes Abuom fra Kenya med som bidragsyter. Hun har lang erfaring med samarbeid mellom kirker og organisasjoner i det globale sør og nord. Hun delte sine refleksjoner rundt diakonalt samarbeid i et globalt kirkelandskap i endring og løftet fram mye at det gode arbeidet som er gjort av misjonsorganisasjoner gjennom årene. Samtidig utfordrer hun maktbalansen i samarbeidet som fortsatt styres av penger og krav fra det globale nord. Dette er en utfordring som har blitt drøftet og jobbet med over lang tid. På noen områder er det oppnådd endring og fremgang.

Bærekraftsmålene gir en felles global utviklingsagenda og et felles språk for målene frem mot 2030. Vi ser at Covid-19 og klimakrisen er globale kriser som vi må jobbe sammen om å håndtere. Her ligger det muligheter for nye måter å samarbeide på, slik at partnerskap blir mer gjensidig frem mot 2030.

Kanskje har vi aldri har vært mer avhengige av hverandre. Vi har mye å lære av hverandre. Gjennom gjensidig tillit må vi våge å gå sammen for felles utvikling. For «me seile i same båd».