Martin har stått grytevakt i 30 år

Martin Kriek er som vanlig på plass ved julegryten. Frelsessoldaten opplever givergleden like stor som før, men konstaterer at folk putter mindre mynter og mer pengesedler i gryten.

Det er en sur og hutrig dag i Bergen sentrum, og i byens mest sentrale handlegate har nederlenderen og frelsessoldaten Martin Kriek tatt plass som grytevakt utenfor kjøpesenteret Kløverhuset. Oppgaven med å vokte gryten har han mer eller mindre sammenhengende tatt på seg siden han flyttet til Bergen for 30 år siden.

– Det er alltid kjekt å stå grytevakt. Man kommer i snakk med mange mennesker, og jevnt over er de aller fleste veldig positive til Frelsesarmeen. Jeg synes folk er flinke til å gi. Min opplevelse er at givergleden er mye den samme som da jeg startet som grytevakt for 30 år siden. Samtidig er det slik at jo nærmere jul vi kommer, jo mer legger folk i gryten, sier Kriek til Dagen.

Stor tillit i folket

Nederlenderen er glad for atFrelsesarmeen nyter stor tillit blant folk, og Kriek tror de aller fleste nordmenn over 15 år kjenner til fenomenet Julegryten.

– Folk flest vet at pengene til gir går til en god sak. Det gjør også sitt til at givegleden er så stor. Noen forteller også at det er en tradisjon for dem å bidra, og jeg enkelte gir uttrykk for at de ønsker å bringe videre gleden ved å gi til Julegryten slik deres egne foreldre kanskje gjorde i sin tid.

LES:Ny arverekord for Frelsesarmeen

Selv om Kriek har erfart at givergleden er den samme, er det likevel en ting som har endret seg med årene.

– Før var det oftere mynter, mens nå er det mer sedler folk legger opp i gryten. At det også er mindre kontanter blant folk, merker vi jo også. Derfor er det også etablert en SMS-løsning slik at folk kan gi til Julegryten via mobiltelefonen sin, fastslår Martin Kriek som til daglig er adminstrasjonssekretær ved Frelsesarmeens 1. korps i Bergen.

180 gryter

Gryten den vennlige frelsessoldaten i Bergen passer på, er bare en av 180 gryter Frelsesarmeen har utplassert rundt omkring i landet i desember. I 115 år har denne tradisjonen vært en helt sentral del av førjulstiden, og det er ikke småpenger det norske folk bidrar med. I fjor kom det inn 32 millioner kroner i grytene i julemåneden.Andrew Hannevik, informasjonssjef i Frelsesarmeen, er veldig takknemlig for den rausheten det norske folk viser overfor utsatte grupper i samfunnet.

– At vi i år kan sette ut julegrytene for 115. gang, vitner om nordmenns omtanke for sine medmennesker. Det er takket være det de putter i grytene at vi kan hjelpe så mange. Fjorårets resultat var overveldende og sier mye om nordmenns tiltro til Frelsesarmeens arbeid, sier Hannevik.

Han gleder seg over fjorårets rekord, men er mer opptatt av hvilke ringvirkninger dette har fått for enkeltmennesker i ettertid.

– Vi har nok et år hatt mulighet til å hjelpe tusenvis av mennesker med både mat og klær. Barnefamilier har fått reist på ferie for aller første gang og vi har kunnet bistått flyktninger som har kommet tomhendte til Norge. Bak ethvert tall skjuler det seg enkeltmennesker. Det kan være en fattig småbarnsfamilie, en enslig eldre, en sliten rusavhengig, en alenemor eller andre som er helt avhengig av en utstrakt hånd, understreker informasjonssjefen.

Tjener Mesteren

For grytevakten Martin Kriek handler det ikke bare om å gjøre sin plikt foran en julegryte i en travel førjulstid, for oppdraget har også en åndelig dimensjon.

– Det få stå her på gaten å vite at man representere en høyere makt, betyr mye. Det er Jesus vi tjener, og det er et perspektiv som er viktig å ha med seg, sier hollenderen.