Mannen Gud satte i fengsel
Få personer velger å gå i fengsel frivillig. Shalif Komar grep sjansen da den kom.
Til tross for at Himachal Pradesh er en av de minst korrupte statene i India ble Shalif Komar kontaktet av politiet og bedt om å betale 32.000 rupies. Hvis ikke måtte han tilbringe de neste fire ukene i fengsel. Ifølge den unge evangelisten skal hendelsen ha funnet sted i august.
Han står bare to meter unna meg, og virker avslappet når han forteller. Via en tolk beskriver han hendelsen som et mirakel. Noen dager før Shalif møtte politiet som krevde penger av ham skal han ha fått en tanke. Han beskriver det som en tiltale fra Gud.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Gud sa til meg at jeg skulle gå i fengsel og gi mitt vitnesbyrd til fangene. Så da politiet truet med fengsel hvis jeg ikke betalte grep jeg sjansen til å bli fengslet, forteller Shalif.
Myndighetene mente Shalif burde bruke 15 minutter til å tenke på muligheten til å betale, men den unge inderen trengte ikke betenkningstid. Han var klar til å gå i fengsel. Men fengselet var verre enn Shalif hadde kunnet forestille seg.
- Jeg ble sjokkert. Det var store murer, og på en av dem stod det skrevet: Her er synd, men ingen syndere. Sengene var små og stedet var fryktelig skitten. Luften var tett, og jeg hadde problemer med å puste. I tre-fire dager slet jeg med luften der inne. Og grønnsakene vi fikk til å spise smakte ingenting, de var fulle av vann, forteller Shalif.
De innsatte trodde først at mannen var advokat eller en myndighetsperson fordi han var kledd i en hvit skjorte og en svart bukse. Men fordi Shalif forkynner om Jesus går han gjerne pent kledd.
De innsatte ville gjerne vite hvorfor han var blitt fengslet. Shalif fortalte dem at han hadde nektet å betale 32.000 rupies til politiet.
- Flere av de innsatte var mordere og noen hadde sittet inne i ti år allerede. Jeg ble plassert med folk som hadde tatt livet av sin kone, søsken eller andre familiemedlemmer, forteller Shalif.
Så spurte de ham hva han jobbet med.
- Jeg fortalte dem at jeg fulgte Kristus. Da sa de: Å, ja, du er en sånn som skal forsøke å få folk til å bli kristne? Jeg svarte: Nei, jeg forteller bare historien om hvordan jeg møtte Jesus.
Shalif ble deretter satt til hardt arbeid. Han brukte mye tid på å vaske stedet fordi det var svært skitten der.
- Det var tøffe forhold så jeg ba til Gud. Da minnet han meg på at han hadde sendt meg hit for å tjene menneskene her.
Den tidligere fengselsfuglen fortsetter å fortelle rolig og sanset.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Dagen etter møtte jeg på en fengselsvakt. Den ene hånden hans var syk. Så jeg spurte om jeg kunne be for ham. Han sa at han trodde på helbredelse. Den Hellige Ånd rørte ved ham, og tre dager senere var hånden helt frisk. Han ga sitt liv til Jesus, forteller Shalif.
Noen dager senere kom det en annen vakt. Han hadde utslett og sår over hele kroppen og ønsket forbønn.
- Jeg sa til ham: Vend om fra syndene dine, så skal jeg be for deg og du skal bli helbredet. Fire dager senere var sårene borte.
En natt skal en av de innsatte ha betrodd seg til Shalif og fortalt at han hadde drept sin egen mor.
- Jeg delte Guds ord med ham slik jeg gjorde med mange andre de kommende dagene. Flere gråt og ville begynne å følge Jesus. Etter 25 dager hadde 35 innsatte og fem vakter tatt imot Jesus som sin frelser, forteller evangelisten.
Han fikk fraktet bibler til fengselet og delt dem ut til de ansatte. På den nest siste dagen av fengselsoppholdet bestemte Shalif seg for å oppsøke fengselsdirektøren og fortelle ham om Jesus.
- De innsatte advarte meg og sa: Han er en hard mann. Ikke gå inn til ham, han kommer til å slå deg.
Shalif ønsket likevel å vitne for fengselsdirektøren, så han sa til sine nyomvendte: Gud er med meg. Så gikk han og ba.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- De andre fangene var sikker på at jeg kom til å få juling. Jeg banket på døren til direktøren og spurte om jeg kunne få ti minutter sammen med ham. Han svarte at jeg kunne komme.
Shalif introduserte seg og fortalte at han bare hadde en dag igjen av soningen, så var han en fri mann.
- Deretter sa jeg til ham: Jeg er en Guds mann, jeg ber for mennesker, og Gud helbreder. Fengselsdirektøren spurte meg hva jeg ville. Jeg sa til ham at jeg gjerne ville be for ham, forteller Shalif.
Overraskende nok gikk direktøren med på å bli bedt for. Shalif gjorde som han pleide, nemlig å be den som ville bli bedt for å reise seg.
- Jeg tenkte for meg selv: Hvordan kan jeg som innsatt beordre direktøren for fengselet å reise seg fra stolen sin? Så sa jeg: Vær så vennlig og kom fram til meg og lukk øynene.
Direktøren kom frem og lukket øynene. Så ba Shalif for ham.
Etter forbønnen spurte evangelisten hva fengselsdirektøren følte.
- Han fortalte meg at han følte fred i sitt hjerte, og at en byrde var blitt løftet bort fra ham, forteller Shalif.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Evangelisten hadde med seg en bibel i gave, og overrakte den til sjefen for fengselet.
- Han kysset Bibelen og la den på skrivebordet sitt. Så sa jeg sa til direktøren: Jeg har fortsatt to minutter igjen av tiden min. Jeg vil gjerne spørre deg om en siste ting: Kan jeg få komme hit hver lørdag og ha møte med de innsatte?
Fengselsdirektøren skal da ha sagt at det egentlig var umulig i denne staten.
- Men så sa han: Jeg ser at du er en Guds mann, så jeg vil gi deg tillatelse til å komme hit hver lørdag og forkynne Guds ord.
Shalif fikk ta meg seg flere personer som kunne lede lovsang for de innsatte. Til slutt hadde direktøren et siste spørsmål.
Han ville at evangelisten skulle be for alle de innsatte før han forlot fengselet dagen etter.
- Mange fanger var lei seg for at jeg måtte dra. Jeg forklarte dem at jeg ikke kunne bli, men at jeg kom tilbake. De sa til meg: Den kjærligheten du har vist oss disse ukene har vi ikke sett hos noen andre, ikke hos våre venner eller fra vår familie eller slektninger. De var fylt med takknemlighet, forteller Shalif.
Shalif Komar er i dag evangelist i den nordlige delen av India. Han har gått på en bibelskole som får støtte fra norske misjonsvenner.
