Mange utenlandske pilegrimer til Nidaros
Hittil i år har det kommet pilegrimer fra ti ulike land, blant dem Hongkong og Australia.
STAVANGER: Pilegrimer fra ti land har komme hittil i år. Åtte av dem er europeiske, men det kom også en gruppe fra Australia og 14 kinesere fra Hongkong.
- De hadde aldri gått i en skog før og lurte på hvilket underlag de gikk på og om det blir bær av det, sier pilegrimsprest Arne Bakken i Den norske kirke.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
I fjor var hele 65 prosent av pilegrimene som kom til Nidaros pilegrimsgård i Trondheim etter å ha gått minst ti mil av pilegrimsleden utlendinger.
Nesten halvparten av alle pilegrimene kommer fra Tyskland, Østerrike og Sveits. Tallene baserer seg på en frivillig spørreundersøkelse i pilegrimsgården.
Bedre informasjon på flere språk, et pilegrimsmål langt mot nord og vakker natur er noen av forklaringene på at utlendinger vandrer til Nidaros, sier Bakken.
- For mange er det også viktig å være en del av kirkefamilien verden over, sier Bakken.
1500 klikk på et døgn
Pilegrimsturismen har ført til et samarbeid mellom den statlige pilegrimssatsingen og Europeisk Kulturveg, ledet av Riksantikvaren.
Sammen har de utarbeidet pilegrimsleden.no, en nettside som ble lansert forrige uke skal lokke fram lysten til å begi seg ut på en av Norges mange pilegrimsvandringer. På en dag klikket over 1500 mennesker seg inn på pilegrimsguiden.
Det er også utviklet en egen app der man kan planlegge reiseruter, orientere seg om overnattingsmuligheter og følge vandreruten ved bruk av GPS.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Jeg håper at det ikke gjøres en slags pilegrimsbutikk ut av satsningen, men synes det er positivt at det nå gjøres noen grep for å nå ut til flere, spesielt den yngre generasjonen, sier Bakken.
Kvinner 50+
Føtter og staver skraper mot grus og asfalt. Små dunk høres idet pilegrimsstaver dunker ned mot underlaget.
En gjeng med godt voksne kvinner og menn går sammen i stillhet. De er alle deltakere på den nasjonale pilegrimskonferansen som ble holdt i Stavanger i helgen. Deres felles mål er Stavanger Domkirke, som de når etter å ha tilbakelagt en strekning på 3,5 kilometer fra Tjensvoll kirke.
Pilegrimsvandringen ble startet med tekstlesing og bønn.
- De fleste som går på pilegrimsvandring er kvinner på 50 år og oppover. Vandringen blir som et pust i bakken, før man på ny ser framover, sier deltaker Marit Gjørv fra Røldal.
Hun håper oppmerksomheten rundt pilegrimstradisjonen vil gjøre det mer attraktivt for flere generasjoner å legge ut på vandring.
Pilegrimene bruker halvannen time på vandringen. I løpet av turen har de hatt flere pauser, både med munter skravling, sjokolade og salmesang. Videre fortsetter de turen i stillhet.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Den glade vandrer
Som Norges første, og i dag én av to pilegrimsprester, har Arne Bakken lang erfaring med å legge ut på pilegrimsvandring, både korte og lange. Han hevder at det å ta bena fatt, har gjort noe med ham, både som menneske og troende.
- Jeg fått erfare og erkjenne at livet mitt er en vandring. Jeg er i prosess så lenge jeg lever, sier han.
Han peker på vandringen som en forberedelse mot et mål.
- Pilegrimer beveger mot en kirke eller et hellig sted. Det er som om selve turen er med på å klargjøre ånd og sjel for gudstjeneste. Troslivet mitt har blitt rikere etter at jeg begynte å vandre langs disse tradisjonsrike veiene, bemerker Bakken.
Redd for det ukjente
Bakken tror mange mennesker bærer på en frykt for det ukjente.
- Vi vet jo ikke hva som ligger foran oss, og holder fast på materielle goder i tro på at det gjør oss trygge. Blir vi derimot trygge på at det er i orden å være underveis og ikke ha alle svarene, da er det heller ikke så skremmende å ikke vite hva som venter rundt neste sving, sier pilegrimsprest Arne Bakken.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Olsok i Nidarosdomen
I «Det hellige døgnet» 29. juli i fjor ble Nidarosdomen besøkt av 15.232 personer.
Det er en kraftig økning fra 10.346 i 2011 og 5313 i 2008. Antall utlendinger øker mest.
Den mest brukte pilegrimsruten går fra Oslo og nordover via Eidsvoll mot Hamar, og følger Gudbrandsdalen videre nordover.