Maleren som dyrker sine 
jødiske røtter

Det mangler ikke på kunder i det fine galleriet til Udi Merioz (57) i hjertet av det jødiske kvarteret i Gamlebyen i Jerusalem. Kanskje fordi Udi ikke ser på meg som kunde, men som en gjest eller venn som har stukket innom.

Hos den jødiske maleren Udi Merioz er det nemlig ingen kjøpetvang.

– Ingen behøver å kjøpe noe fordi de stikker innom galleriet og ser på bildene mine. Jeg forsøker aldri å selge noe, men prater gjerne med folk om kunsten og om livet. Jeg byr dem på kaffe eller te eller bare et glass vann. Du er min gjest, du kan være trygg her. Er det noe de liker, kjøper de det uansett, forteller Udi.

To irske damer har funnet noen bilder de liker, og snart er handelen et faktum. Udi innrømmer at han selger mye. Omsetningen har han ingenting å klage på. I tillegg til egne bilder selger han bilder av nære kunstnervenner, noen av dem hører med til de mest kjente malerne i dagens Israel, som Ben Avram. Han har også flere bilder av Marc Chagall.

Soldatbildet

Galleriet ligger i gjennomgangsåren Cardoen der et av Udi Merioz mest kjente bilder står utstilt: Fire soldater i bønn ved Vestmuren. Bildet minner om et berømt fotografi fra Seksdagerskrigen i juni 1967.

– Min far var den første kunstneren som malte bildet av de første soldatene som kom fram til Vestmuren under Seksdagerskrigen. Da han døde for 10 år siden, ville jeg ære ham ved å male det samme bildet, men nå med soldater fra i dag.

– Jeg bruker fire soldater for å skildre fire ulike mennesketyper. Budskapet mitt er samhørighet. Bare når vi står sammen er vi sterke. Bare da er det en mening med livet. Splittelse svekker hele samfunnet, men sammen kan vi hjelpe også de som sliter, er syke, gamle, blinde eller ikke fullt ut aksepterte, sier Merioz.

Tilbake til Jerusalem

Han forteller gjerne om sine røtter til Gamlebyen i Jerusalem. Faren var med i Frihetskrigen i 1948 da jødene mistet Gamlebyen. Da avla han et løfte om at han skulle bo der når de en gang kom tilbake.

I Seksdagerskrigen i 1967 var faren ved den egyptiske grensen, men kommandanten overførte han til Jerusalem. Da krigen var over, dro alle soldatene sin vei. Men far til Udi sendte beskjed til kona at han ble værende i Gamlebyen.

– Jeg ser meg om etter hus. Vi flytter hit, var beskjeden Udis mor fikk.

Men alle hus lå i ruiner, og den store Hurva-synagogen var sprengt i luften. Alt utstyr og mat måtte tas inn med esel.

Liv av tørre bein

– Min far trodde på profetien i Esekiel 37 om de tørre bein som skulle bli levende. Han fant et eneste hus som ikke var helt ødelagt, og slo seg til der sammen med en arabisk familie. Et av de få rommene ble brukt til galleri, og snart fikk vi besøk av kjente kunstnere fra hele verden, forteller Udi.

Maleren Marc Chagall og dirigenten Leonard Bernstein var ofte innom.

– Bernstein hadde en suite på det luksuriøse hotellet King David Hotel utenfor Gamlebyen. Dit gikk han for å vaske og stelle seg. Men han overnattet hos oss. Alle var velkommen i vårt litte krypinn, og mange sov på madrasser som vi la ut over gulvet.

– De ville så gjerne være her, 
for her traff de mange andre interessante kunstnere. Jeg har 
mange flotte minner og impulser fra denne tiden, forteller Udi.

Kunstutdanning

Fordi han ikke trodde på sine egne kunstnerevner, ble det elektronikkstudier på Udi før han måtte ta de tre obligatoriske årene i militære. Da var han klar for kunsten, og det førte til fire år ved et kunstakademi i Edinburg i Scottland. Da han returnerte til Israel, underviste han i kunstfag og etablerte et malerstudio. Men først fire år senere var han sterk nok til å åpne sitt eget galleri med sine og farens bilder.

Udi bor fortsatt i farens gamle hus i Det jødiske kvarteret.

– Myndighetene ville rive huset for å sette opp hotell på stedet. De tilbød oss 10 millioner dollar i kompensasjon, men far sa nei. Han sa han kom hit på grunn av ideologi og ikke for å tjene penger. Det er så riktig for oss å bo akkurat her, for her har vi våre dype røtter. Det handler om så mye mer enn eiendom og penger. Det er viktig for oss å ha vårt eget land, særlig når vi opplever å bli jaget vekk fra mange andre land. I alle år var vi slaver, først i Egypt, siden i land etter land i Europa. Nå er vi tilbake i Israel, tilbake til røttene, for å bygge dette landet, sier Udi.

Røtter i Israel

For maleren Udi Merioz er røtter det viktige og rette ordet som nesten alt handler om.

– Jøder i USA ligner et tre med mye frukt, men med svake røtter. Før eller siden vil det falle, det er det ingen tvil om. Intet tre står uten røtter. Og røttene til jøder enten de bor i USA eller andre land, er her i Israel. Før eller siden skal de tilbake til sine forfedres land, jødenes eget land, sier Udi.

Lokale motiver

Han maler bilder med lokale motiver fra det israelske samfunnet i dag. En far på vei i de trange, steinlagde gatene i Gamlebyen med et barn på armen mens han leier på to andre.

– Jeg synes israelsk kunst skal skildre det som er nær oss, det jeg ser og føler. Selve historien og budskapet er viktig. Jeg er ikke et kamera som gjengir nøyaktig det jeg ser. Jeg utelater ting eller setter inn ting i bildet for å få fram det jeg har på hjertet, sier Udi.

Gjester kommer og går i Udis butikk «Blue & White Art Gallery» i Cardoen i Jerusalem. Mange er bare innom for å slå av en prat før de går igjen. Men ikke få finner noe de liker som det dermed også blir handel av. Og omsetningen klager ikke Udi Merioz på.