Lurt av læreboken?

Alle er enige om at det som sies i lærebøker bør være riktig. Og at de bør vise tilstrekkelig av sammenhengen, til at elevene ikke misforstår.

Hadde noen i middelalderen vitenskapelige spørsmål, henviste kirken til… liturgien. Vitenskap og teknologi ble hemmet av kirkens religiøse natursyn. KrF ville forby undervisning i evolusjon da Kjell Magne Bondevik var kirke- og undervisningsminister.

Nei, dette er ikke fra kommentarfelt på nettet, men påstander i læremidler brukt i 2019. I mange er det en sentral sannhet at kirken i middelalderen bekjempet vitenskap og mente at jorden var flat.

Vi er nettopp ferdige med høringsrunden om nye læreplaner i norsk skole. Med ny teknologi, ny kunnskap og nye utfordringer trenger vi »«barn og unge som reflekterer, er kritiske, utforskende og kreative». Men hvordan kan vi lykkes?

Jeg har selv tenkt over dette etter å ha sett på noen titalls læremidler. Hjelper de elevene til å være kritiske og utforskende? Hvordan fremstiller de ulike perioders tro og tanke? Antikken og opplysningstiden, middelalderen og moderne tid?

Slik jeg viser i bokenLurt av læreboken? er det ganske så mangelfullt, fra mørkt til trivielt. Med flere blindfelt. Og et større bilde av kristnes og kirkens rolle som det ikke stilles spørsmål ved.

Reaksjonene er ikke uventet blandede. For noen er boken en gave. Endelig en som avslører alt det dårlige og negative! Dette må løftes frem! Gi den i hendene til lærere og politikere!

Andre er oppgitte. Enda mer mas om kristendom og skole? Religion burde hatt 18-årsgrense og ikke vært tema i skolen det hele tatt! Mer seriøse vil tenke at feil er beklagelig. Bare å rette det som faktisk ikke stemmer, uten styr og støy.

Så er det de som oppdager feil og mangler hos meg. Og slagsider. Ikke rart at Davidsen reagerer på kritikk av kirken, han er jo kristen! Noen opplever seg urettferdig behandlet, ikke minst de som har skrevet gode bøker.

Dette viser et dilemma. For selv de beste lærebøkene kan inneholde feil. Jeg har likevel ikke levert kjøpsanbefalinger, men etsjøkart over noen temaer. Hvor er skjærene? Hvordan unngå at elevene går på grunn?

Alle er enige om at det som sies i lærebøker bør være riktig. Og at de bør vise tilstrekkelig av sammenhengen, til at elevene ikke misforstår. Når det nå arbeides med nye lærebøker, er det viktig å peke på typiske feil og misvisninger. Hva bør fremtidens lærebøker styre unna? Hvilke perspektiver forvirrer mer enn de forklarer?

Hva gjør misvisende påstander med oss? Med kunnskap? Med holdninger? Hvor mye sitter i bakhodet hos medelever – eller i media? Og gjør det læremidlene dårlige? Ikke nødvendigvis. Selv ellers gode læremidler kan inneholde feil, fra trivielle til tunge.

Noen imponerer med klare tekster og gode spørsmål, treffende bilder og støtteressurser som spill og video. Dermed kan det være mer effekt av feil i gode lærebøker, enn i dårlige. Gjentar læremidlene stadig at kirken bekjempet kunnskap, skal det lite til for at elever som brenner for vitenskap utvikler et fiendtlig bilde av kristne.

Mange jeg møter har et klart bilde i hodet. Vi har gått fra en religiøs og følgelig fornuftsfiendtlig fortid til en opplyst, sekulær nåtid. Når Vesten på noen områder kan oppfattes som bedre enn andre kulturer, er grunnen opplysningstiden. Denne historien er på mange måter modernitetens skapelsesforteling. Den støttes av myter og forsvares med religiøs iver.

Noe av fremstillingene skyldes en hypnotiserende dynamikk. Man deler historien i perioder. «Antikken» avløses av «middelalderen» som igjen avløses av «renessansen», «opplysningstiden» og «moderne tid». Elevene trenger knagger, typiske kjennetegn ved hver periode. Hva har endret seg? Relative forskjeller blåses opp. Nyanser og kontinuitet dempes. Negative trekk i mange perioder fremheves kun i én.

Hvor skal vi skrive om fattigdom og barnedødelighet? Middelalderen! Hvor skal vi skrive om universiteter? Renessansen!

Resultatet gir seg selv. Formatet styrer plottet. Middelalderen var mørk og renessansen lys. Forskjellen skyldes svakere gudstro og kirke. Da kirken og troen var tilstrekkelig svekket, ga opplysningstiden oss vitenskap og demokrati.

Dette betyr langt fra at alt kritisk om kirker eller kristne er feil. Eller at middelalderen bare var lys og liberal. Det har opplagt skjedd en dramatisk forbedring de seneste par tusen år, enten vi snakker om lover eller legemidler, politisk eller personlig frihet, mat eller menneskerettigheter.

Men historiske kilder gir heller ikke grunnlag for å si at alt hele veien har skjedd på tross av kristne impulser. Kanskje er det noen ganger motsatt? Hva hadde skjedd uten kristne impulser? Ja, Bibelen og kristen tro har i perioder vært brukt til å konservere uheldige samfunnsformer, for ikke å si legitimere brutale overgrep. Verken den katolske kirken, ortodokse eller protestantiske kirker er hevet over kritikk. Tvert imot er kritikk viktig.

Men kirker og kristne har også bidratt med inspirasjon og ressurser til en positiv utvikling. Til å begrunne og bevare gode verdier - inkludert selvkritikk og vilje til å rette opp feil. Noe som flere enn skolen, forlag og forfattere kan lære av i dag.