Løfter opp
«Han gjemmer meg i sin hytte på den onde dagen. Han skjuler meg i sitt telt og løfter meg opp på klippen. Nå rager mitt hode høyt over fienden omkring meg.» Salme 27:5–6a
På den onde dagen, får lett den onde dagen hele oppmerksomheten. Det som trykker ned kan få både første og siste ordet. Det kan være vanskelig å la noe annet slippe til, for dagen er jo åpenbart ond.
På den onde dagen må en annen få snakke først. Men Han er ikke uhøflig, Han må få slippe til. Kan hende det føles naturstridig å la det skje. Men la det skje likevel. Noen av oss har erfaring på at det faktisk trenger å være slik. Andre behøver fremdeles å lære det. Andre igjen vet det ikke. Alle trenger vi å høre det igjen.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Det finnes en kilde som renner klart, når alle andre kilder er svarte og grå. Men da trenger vi å bøye oss ned og drikke. Hva er teltet, hva er klippen, hva er kilden? David eide det, men likevel var det ikke ferdig gitt til verden på hans tid. Men nå er det veldig klart.
Jesus Kristus døde for alt det onde, det vi har innenfra, og det som kommer utenfra. Å ta imot dette er å bli gjemt i Hans telt, og bli løftet høyt opp på klippen, høyt over fienden som omringet deg.
