Listhaug høyner temperaturen

Hvis Hareide hadde vært KrF-leder, hadde hun ikke blitt statsråd igjen. Det er Ropstad på KrF-toppen som muliggjør regjeringscomebacket for Sylvi Listhaug.

Bare timer før Frp-landsmøtet åpnet på Gardermoen kom nyheten om at Sylvi Listhaug skal tilbake i regjeringen Solberg, denne gangen som eldreminister. Tidspunktet var på ingen måte tilfeldig. Et parti som sliter så tungt på meningsmålingene, trenger en opptur og noe å juble for.

På Frp-landsmøtet setter man nå sin lit til at det å plassere partiets mest populære, omstridte og polariserende politiker midt i begivenhetenes sentrum igjen, skal føre dem alle oppover på gallupen.

Man behøver ikke være verken rakettforsker eller tallknuser på et partikontor for å skjønne bildet: Dess mer Listhaug er i vinden, jo bedre er meningsmålingene for Frp.

Foran stortingsvalget i 2017 lå Frp nesten like dårlig an som partiet gjør nå. Men etter en valgkamp der statsråd Listhaug var nærmest konstant i fokus med det ene kontroversielle utspillet etter det andre, løftet Frp seg opp over 15 prosent.

Noen vil til og med argumentere for at det var Frps Listhaug-vekst under sluttspurten, som til slutt berget et borgerlig flertall. Og da det stormet som verst rundt Listhaug og Facebook-meldingen hennes i mars i fjor, jumpet faktisk Frp opp over 20 prosent på enkeltmålinger.

Utnevningen av Listhaug er altså åpenbart et svar på dårlige meningsmålinger og et forsøk prøve å redde et kommende kommunevalg som hittil har lignet mest på en varslet katastrofe. Men vaktskiftet på eldreministerposten er også et uttrykk for at man nå ønsker å øke trykket på et politikkområde der Frp tradisjonelt har nytt stor troverdighet.

Selv om han levde hele sitt politiske liv i opposisjon, opptrådte partilegenden John Alvheim nærmest som et slags nasjonalt eldreombud eller en type skygge-eldreminister. Stadig vekk hevet han pekefingeren - ganske ofte også bokstavlig talt - mot uverdige kår for «de som bygde landet».

Han krevde umiddelbar handling på vegne av eldre som ikke fikk den pleien, det helsetilbudet eller de økonomiske godene de skulle ha. John Alvheim var et helt eldreopprør på egen hånd.

En annen partinestor, selveste Carl I. Hagen, ble formelt utnevnt til eldregeneral i Frp. Den gjerningen ble som kjent bare et kort intermesso på grunn av intern uenighet om den tidligere Frp-formannens Nobelkomite-kandidatur. Men Hagens tiltenkte rolle i eldrepolitikken viser i hvert fall hvor høyt partiet tradisjonelt har vurdert dette politikkområdet.

Frps nåværende eldreminister Åse Michaelsen har langt fra maktet å bli noen eldregeneral. Eldrepolitikken har ikke blitt den vinnersaken Frp så gjerne ønsker at den skal være. Partiet håper åpenbart å endre på dette når de nå plasserer en av sine absolutte tungvektere på toppen av dette departementet.

Og dette er altså et politikkområde der Sylvi Listhaug på ingen måte er blank. Hun har en fortid som eldrebyråd i Oslo, den mektigste og mest krevende posisjonen i eldrepolitkken nest etter nettopp eldreministeren. Hvis vi skal vi tro det som står i boken hun gav ut i fjor høst, har hun også et personlig brennende engasjement for de eldre og deres kår.

Så kommer man ikke forbi at det er de endringene som har skjedd i KrF det siste halve året som har muliggjort Listhaugs gjeninntreden i regjeringen. På en måte var det KrF som felte henne i fjor.

Knut Arild Hareide ville mest sannsynlig ha støttet Rødts mistillitsforslag og dermed ha sørget for både hennes og regjeringens avgang. Som vi husker kom Listhaug opposisjonen i forkjøpet ved å selv gå av.

Nå er situasjonen en helt annen. KrF-ledelsen er endret, og dessuten sitter partiet selv i regjering med Fremskrittspartiet. Da må de nødvendigvis godta at det partiet velger hvem som skal representere dem i regjering, akkurat som de selv gjør.

Forskjellen mellom Knut Arild Hareide og Kjell Ingolf Ropstad når det gjelder synet på Frp, er tydelig for de som vil se. Og det gjelder ikke bare i spørsmålet om man kan sitte i felles regjering.

For der Hareide stadig lot seg hisse opp over ulike utspill fra Frp-hold, har Ropstad lagt an en mer forsonlig linje. Det virker som den nye KrF-lederen forholder seg mer til hva Frp gjør og mindre til hva enkeltpolitikere sier.

Listhaugs comeback er uansett et grep som høyner temperaturen i norsk politikk. Aps leder Jonas Gahr Støre vil ikke gratulere Sylvi Listhaug med utnevnelsen. Den lite hjertelige retorikken mellom de to fortsetter altså med uforminsket styrke.

Siste harde ord er garantert ikke sagt.