Likeverdighet og diskriminering
Forsikringene om likeverdighet og ikke-diskriminering vurderer jeg som vektløse.
Kirkevalget (14.september) nærmer seg raskt.
I media diskuteres det heftig om begreper som likeverdighet og diskriminering. Homokonservative påstår at de ser på homofile som likeverdige med heterofile, og de ønsker å ha seg frabedt beskrivelsen om at de diskriminerer.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Hvordan er det mulig å tro på slike utsagn, - når de motarbeider at homofile får rettighet til det samme godet som de selv har, nemlig å:
foran Guds ansikt (dvs. i kirken) få love sin utvalgte livslang kjærlighet. En bakenforliggende rangordning er en naturlig forklaring på en slik forskjellsbehandling. Forsikringene om likeverdighet oppleves som «vektløse».
Noen hevder at partnerskapsloven var like god som ekteskapsloven. Det var jo nettopp det den ikke var. Derfor ble den forandret, slik at homofile skulle få en like god juridisk ramme rundt sine samliv som heterofile allerede hadde.
Og når loven ble den samme for begge gruppene, hvorfor skulle konsekvensen av loven ha forskjellige navn (ekteskap og et annet navn)?
Noen har hevdet at tokjønnete samliv skades av at likekjønnete samliv får samme navn og juridiske ramme.
Hvordan kan det forklares uten at homofile føler seg som «familiens sorte får», som «hår i suppa», med fare for å spre «gift» inn i andre ekteskap, eller anklages for å «lage riper i lakken» for prektighets-statusen til tokjønnete ektepar?
«Handa i været» den som ikke ville føle seg mindreverdig i en slik setting!
Ingen grunn til undring over at homofile føler seg diskriminert når de blir ansett som uskikket til en rettighet/et gode som flertallet i Norge har, - nemlig selv å få velge hvem de helst vil ha et livslangt samliv med. Det er en menneskerett å anse seg selv som den i verden med størst kompetanse på å kjenne sin egen virkelighet. Samme menneskerett må også andre ha. At noen kan sette seg til dommer over andres kompetanse i deres eget liv, er for meg uforståelig. Det kaller jeg en diskriminerende holdning.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Det er uansett et faktum at mange homofile føler seg diskriminert. Blir de møtt med påstand om at de ikke er diskriminert, kan det oppleves som «salt i såret». Det blir dobbel diskriminering. Da signaliseres det at det er noe galt med deres virkelighetsoppfatning, - de umyndiggjøres, - dvs. andre skal bestemme hva de har lov til å føle.
Jeg beklager å tilhøre en kirke som sorterer og forskjellsbehandler folk etter hvordan de er skapt. En slik praksis skygger for Jesu glade budskap om nåde og inkluderende innbyrdes kjærlighet for alle oss ufullkomne mennesker.
La oss gå sammen om å inkludere alle som likeverdige medlemmer. La oss overlate dommerfunksjonen i homofili-spørsmålet til Gud.
Benytt din stemmerett ved kirkevalget. I Bjørgvin og Stavanger står de som støtter Åpen folkekirke oppført på bispedømmerådenes nominasjonsliste. På de listene kan en kumulere (sette et ekstra merke) på tre navn. I de andre elleve bispedømmene stiller Åpen folkekirke med egen liste.
Ønsker du en kirke som praktiserer likeverd til alle, minner jeg om dikter-sitatet: «Du skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv.» Ta ansvar og gi din stemme ved valget 14. september.
