Lignelsen om legen

- Er vi mer opp­tatt av å dis­ku­te­re krist­ne spørs­mål - enn å gi ån­de­lig hjelp på en bi­belsk, trygg grunn?

I dag vil jeg kort re­fe­re­re inn­hol­det i enda en lig­nel­se av Jo­han­n­es Jør­gen­sen. Han har kalt den: Legen.

Tenk deg en lege som står ved en syke­seng. En ung mor er al­vor­lig syk, og ekte­man­nen spør: - Hva mener du dok­tor? Tenk deg at legen da sva­rer noe slikt som:

- Til­fel­let er ikke uten in­ter­es­se. Syk­dom­men har gre­pet plut­se­lig og hef­tig om seg og har frem­kalt de for epi­de­mi­en ei­en­dom­me­li­ge til­stan­der…

- Javel, dok­tor, men hva kan man gjøre?

- Gjøre? Hvor­for skal man gjøre noe? Jeg anser det for ren og skjær over­tro, at sunn­het skul­le være mer ver­di­full en syk­dom. Sunn­het og syk­dom er na­tur­pro­duk­ter al­de­les som dyd og last eller vi­triol og suk­ker. Jeg anser det som gans­ke for­el­det å ta parti for det ene eller annet.

Den stak­kars man­nen hørte på med åpen munn. Hå­re­ne reis­te seg på hodet hans, men legen fort­sat­te sin uhyr­li­ge fi­lo­so­fe­ring.

- De for­skjel­li­ge syk­dom­mer står som ut­pre­ge­te per­son­lig­he­ter, stol­te, sær­eg­ne, opp­rørs­ke in­di­vi­der. Jeg til­står åpent at jeg har mest til overs for dem. Jeg ve­grer meg der­for for å be­hand­le deres hus­tru, sier den be­syn­der­li­ge legen før han sier far­vel og går.

Til­ba­ke står man­nen og stir­rer for­ste­net etter ham. I stuen ved siden av grå­ter barna. Og inne i syke­væ­rel­set dør deres mor, uten hjelp.

Spørs­må­let vi må stil­le oss selv er:

- Er vi mer opp­tatt av å dis­ku­te­re krist­ne spørs­mål - enn å gi ån­de­lig hjelp på en bi­belsk, trygg grunn?

Les flere andakter fra Dagen her