Lettlest og dyptpløyende om kampen mot korrupsjon

Det er imponerende å møte dommere og jurister som har satt en høyere rett over de aktuelle lovene og tatt opp kampen mot korrupte og maktmisbrukende styresmakter.

I denne opplysende, velskrevne og svært interessante boka presenterer professor dr. juris Hans Petter Graver 12 utvalgte jurister/dommere fra historien og litteraturen som har utmerket seg ved å stå opp for retten mot makthavere som på en eller annen måte har villet se bort fra lov og rett.

Slike makthavere har det vært mange av opp gjennom historien, og juristene og dommerstanden har ikke alltid kjempet mot dem, men definert sin oppgave rettspositivistisk, nemlig ved å forholde seg kun til de foreliggende lovene og den sedvanlige tolkningen av dem, og overlatt helt og holdent til den lovgivende makt å vurdere og diskutere lovenes innhold.

Da blir det desto mer imponerende å møte dommere og jurister som har satt en høyere rett over de aktuelle lovene og tatt opp kampen mot korrupte og maktmisbrukende styresmakter og herskere.

Gravers konklusjon er klar: Uansett hva vi svarer på spørsmålet om hva som er rett i betydningen rettslig gyldig, kommer vi ikke utenom at dommeren må gjøre en personlig vurdering.

Fact box

Militærdiktaturet i Guatemala

Flere av personene boka omhandler var aktive i forbindelse med kriger eller konflikter. Halvparten av kapitlene dreier seg om rettstilstanden under andre verdenskrig i Norge og Europa for øvrig. Ett kapittel konsentrerer seg om borgerkrigen i Guatemala og rettsoppgjøret i etterkant av denne, der flere militærdiktatorer ble satt på tiltalebenken.

Landets rettssystem kan knapt kalles uavhengig, men delvis på grunn av massiv støtte og oppmerksomhet fra utlandet greide noen av dommerne, anført av den unge kvinna Iris Yassmin Barrios, å idømme noen av diktatorene lange fengselsstraffer. At disse i flere tilfeller ble endret av en alternativ eller høyere rettsinstans, gjør ikke Barrios’ mot og selvstendighet mindre imponerende.

Med akutt fare for eget og familiens liv satte hun retten over maktelitens krav og trusler. Hun kan stå som eksempel på mange av dommerne som er presentert i denne boka.

Tre kategorier helter

Graver inndeler dem grovt i tre kategorier: De første er de som har forsvart retten der statens makthavere har brutt med denne. De andre er de som opponerer mot en rett som er blitt umoralsk og undertrykkende.

De tredje er de som engasjerer seg i en kamp mot statens andre myndigheter om rettens utvikling, for eksempel der nasjonalforsamlingen eller presidenten vil endre maktfordelingen i landet. Det er interessant å bli kjent med personer som på hver sin måte har stått opp mot rettssystemet, staten eller den kompakte majoritet i dommerstanden.

Naturrett og rettspositivisme

Skikkelig interessant blir boka når Graver går inn på de rettsfilosofiske spørsmålene om hva retten skal bygge på, altså om det finnes en form for høyere rett, og om det finnes grenser for hva som kan være rett.

Han skriver om forskjellen på en rettsstat og en rettsorden og om forskjellen på naturretten og rettspositivismen, med utgangspunkt i «The Hart-Fuller debate» etter andre verdenskrig. Her sier jeg bare: Les og bli klok!

Klassiske dydsetikk

«Hvis man er enig i påstanden om at dommeren har et personlig ansvar og selv må foreta et ansvarlig valg om å følge loven eller bryte den, kommer spørsmålet om hva han eller hun skal basere dette valget på», skriver Graver i et av bokas siste kapitler. Han svarer selv med å vise til den klassiske dydsetikken og dydene mot, måtehold, visdom og rettferdighet.

Slik han fremstiller dette blir det en konklusjon som henger logisk sammen med argumentasjonen i resten av boka. Den har mye å gi, både til jurister, jusstudenter og hvermansen, lettlest og dyptpløyende som den er.