Lars Jøssang – med kall til Kina og Japan

Lars Jøssang vokste opp på garden Bakken på Jøssang ved Jørpeland, og havnet som misjonærer i Østen. Først var han fire år i Kina, før han fikk et langt liv i Japan.

Norsk Luthersk Misjonssamband har stått sterkt i Strand kommune. Allerede på 1890-tallet fikk organisasjonen fotfeste på Fiskå med Gulleik Himle som leder. I 1905 ble det stiftet misjonslag for NLM på Jørpeland. På Jøssang var møtene på skolehuset, senere i eget bedehus. Her var det stort sett NLM som hadde møter. Første kontakter for NLM på Jøssang var besteforeldrene til Lars Jøssang, Anna og Lars Jørpelandsholmen Jøssang.

Røtter fra Jørpelandsholmen og Jøssang

Lars Larsen og kona Sissel var husmenn på Jørpelandsholmen fra ca. 1852. De hadde tre år tidligere fått sønnen Lars. Etter at de var kommet til Jørpelandsholmen, fikk de to barn til, Jakob i 1852 og Berthinius i 1863. Berthinius døde allerede i 1867, kun 3,5 år gammel. Året etter rammet ulykka på ny. Da omkom Jakob sammen med en jamgammel kammerat i et forlis.

Det ble derfor eldstesønnen Lars som overtok husmannsplassen etter foreldrene. Lars ble gift med Anna Helene Aslaksdatter Jøssang i 1875, og de fikk seks barn. Anna Helene døde i 1915 og da giftet Lars seg på nytt med Gunhild Helene Kristiansdatter Torsnes. I 1887 fikk han kjøpe husmannsplassen på Jørpelandsholmen og ble selveiende gardbruker og fisker. Kona var «syerske». I 1903 solgte de bruket på Jørpelandsholmen og kjøpte en gard på Jøssang, kalt «Bakken». Anna og Lars sin sønn Aslak overtok bruket på Jøssang i 1913.

Aslak (f.1884) var noen år i Amerika, før han kom heim og overtok garden på Jøssang. Aslak var en trofast misjonsmann, og Misjonssambandet sto hans hjerte nær. I 1914 ble han gift med Anna Torkelsdatter Botnehagen. De fikk to sønner, Lars født 1915 og Torkel født 1917. Anna døde i 1918 og Aslak giftet seg på ny i 1922 med Gunla Larsine Nilsdatter Fjetland fra Fjetland på Hebneshalvøya. Med Gunla fikk Aslak fire barn: Anna i 1923, Nils i 1925, Jon i 1926 og ei jente som døde kort tid etter fødselen. Det ble sønnen Nils som overtok garden på Jøssang i 1955.

Lars Jøssang – til Kina og Japan

Lars var odelsgutt på Bakken, født 30. mars 1915. Det var økonomisk vanskelige tider i Norge da han vokste opp. På Jørpeland var det startet et stålverk, bare få år før Lars ble født. Stålverket merket også de trange tidene, så det å få arbeid på bedriften på 1930-tallet, var nesten som å vinne i lotto. En av de heldig var nettopp Lars fra Jøssang. Ei stund etter endt skolegang, fikk han fast jobb og fikk starte i smedlære på mekanisk verksted.

Like før dette, hadde det vært en større vekkelse på Jøssang. Det var predikanten Reinert Ege fra Egersund som da var forkynner. En av dem som ble frelst i denne vekkelsen var Lars Jøssang. Etter at han ble omvendt til Gud, begynte en uro i han. Han kjente på kallet til å bli misjonær. Kallet ble etter hvert så sterkt at han sendte oppsigelse av jobben på Stålverket. Sjefen hans ble da så sint at han nektet å ta imot oppsigelsen. «Ingen normale mennesker sier opp jobben sin i denne tiden. Å melde seg til misjonen var bare å lure penger ut av folk», var sjefens kommentar.

Lars kjempet med kallet. En gang la han seg på kne bak en stor stein og ba til Gud om å få slippe å reise til Kina. Meldingen fra Kina om at misjonær Knut Samset var drept av røvere, gjorde ikke situasjonen lettere. Men Lars kom ikke løs fra kallet. Han sluttet på Stålverket og begynte på Tryggheim ungdomsskole på Nærbø. Ikke lenge etter at han begynte på Tryggheim, var han utsatt for ei ulykke. Han ble påkjørt av en motorsykkel og ingen trodde han ville bli god igjen. Dette ble en kamp for Lars. «Jeg syntes smådjevlene lo av meg bak steingjerdene på Jæren», fortalte Lars.

Da han ble utskrevet fra sykehuset og reiste heim til Jørpeland, måtte han ha hjelp for å kunne holde seg på beina. Da han gikk i land på kaien hørte han folk spotte han: «Sjå han fodle der. Kin e det? Å, det e han frå Jøssang så slutta på Stålverket fordi han ville bli misjonær. No e han skittfodle!»

Heime på Jøssang trente han foten hver eneste dag, ofte mens han sang. «Når trett og mismodig ofte jeg går, og under vandringen foten blir sår, intet vil lykkes, og ensom jeg står, opp imot himmelen da tankene går.» Han ville sende brev til misjonen og be seg fri fra misjonskallet, men ei ny nestenulykke fikk han til å ombestemme seg. Han ble frisk, og begynte på Fjellhaug misjonsskole høsten 1937.

Etter at han var ferdig på misjonsskole, tok han språkstudier, også det på Fjellhaug. Deretter ble det et kort opphold i USA, på Luther Brethren Seminary, Fergus Falls, Minnesota. I Oslo ble han kjent med Ingrid Bø fra Rennesøy. Ingrid hadde også gått ett år på Tryggheim, før hun tok lærerskolen i Oslo. Ingrid var med Lars til USA, og vel heime igjen ble de gift. De ble innviet til misjonærer under NLMs generalforsamling på Framnes 27.-30. juni 1946 sammen med 22 andre vordende misjonærer. Kort tid etter innvielsen satte de så kursen mot Kina via USA. Lars ble dermed den først misjonæren for NLM fra Strand.

Fra Kina til Japan

Det var et urolig Kina Ingrid og Lars Jøssang kom til i februar 1947. Kommunisten Mao var i full gang med sitt opprør, noe som endte med Mao som bestialsk diktator fra 1948. Det første året i Kina gikk med til å lære kinesisk, på misjonsstasjonen Shihwakai i Hupeh provinsen.

Uroen i landet økte på, så 5. januar 1948 måtte familien Jøssang evakuere til misjonens hovedkontor i byen Laohokow. Herfra ble de evakuert videre til Hankow og så til Canton. I Canton ble de fra 24.11.1948 til 13.08.1949. I august 1949 måtte de forlate Kina, og reiste til den britisk styrte byen Hong Kong. Her ventet de på beskjed fra Oslo om hva som videre skulle skje. NLMs hovedstyre vedtok at en del av de evakuerte misjonærene fra Kina skulle omplasseres til et nytt arbeid i Japan. Ingrid og Lars var blant disse. Familien var da økt til fire. De hadde fått ei datter i 1947 og en sønn i 1949. Sener fikk de to sønner til, i 1951 og 1957.

Familien Jøssang kom til Japan med båt fra Hong Kong i januar 1950. Etter å ha strevd med å lære seg kinesisk, måtte Lars i gang med et nytt vanskelig språk – japansk. Det ble ei vanskelig tid, både med tanke på kineserne han måtte forlate og det nye språket han skulle lære. Han måtte be Gud løse han fra kallet til Kina, og han ble bønnhørt. Han ble etter hvert veldig god i japansk, og ble ett med folket der. I et minneord etter Lars Jøssang siterte Odd Dubland en kjent japansk kirkeleder, dr. Nabetani: «Lars Jøssang elsket japanerne og japanerne elsket han».

De første tre årene i Japan bodde og arbeidet familien i byen Matsue. Etter ett år i Norge, ble Tottori neste stopp for familien. Denne perioden varte fra 1954 til 1960. Den tredje perioden i Japan var fra 1961-1965. Det ble den siste perioden for kona til Lars, Ingrid. Hun ble etter den tid heime i Norge, mens Lars fortsatte alene med fem kortere perioder på 1-2 år fram til han ble pensjonist i 1982. Da han ble pensjonist, ble han spurt om dette med å reise ut alene. Han svarte da ettertenksomt og stille: «Du vet – kallet! Jeg har gode folk hjemme, som deler kallet.»

I periodene når familien var heime i Norge, reiste Lars Jøssang som forkynner. Det fortsatte han med også etter at han ble pensjonist, så lenge helsa hans holdt. Jeg husker Lars som en varm og sentral Jesus-forkynner, med glimt i øyet. Kona Ingrid døde i 1990. Han giftet seg på nytt noen år senere, med Karen Margrethe Førsvoll. Lars døde på Rennesøy sykeheim 4. august 2007. Han ble 92 år gammel.