La oss kutte ut hysteriet
Klimahysteriet i Norden, og Norge spesielt, ser ut til å ta helt av. Nå planlegges det tiltak for milliarder av kroner for å omstille oss til «det grønne skiftet» hva nå det innebærer. Noen vil avvikle oljenæringen jo før jo heller, og det merkeligste av alt – helst forby, men i alle fall halvere inntaket av rødt kjøtt.
Hvem tror vi at vi er? Som vanlig har vi en utrolig overdreven oppfatning av Norges betydning i verden. Nå skal vi igjen – vi som tilsvarer en liten bydel i Tokyo eller New York – nærmest redde verden ved at vi skal halvere CO2-utslippet fram til 2030. Og journalistene går som vanlig i samlet flokk og pisker opp dette hysteriet.
Ingen stiller et kritisk spørsmål, som for eksempel hvor mye av verdens samlede utslipp vi står for, og hvor mye det nytter om vi halverer eller endog nuller ut hele vårt utslipp. Ulike kilder opererer med at vi er ansvarlig for 0,1 –0,3 prosent av det totale utslipp i verden. La oss si 0,25 prosent, da. Om vi strever for harde livet og får utslippet ned til 0,2 prosent eller helt til 0 om så skulle være, og med det raserer hele vårt økonomiske grunnlag, hva betyr det på verdensbasis?
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Når Kina, som står for 28 prosent av klimagassutslippet, planlegger å øke sitt utslipp med 450 prosent det neste tiåret, India med 495 prosent, Vietnam med 1164 prosent. Det samme gjelder en lang rekke land både i Asia, Afrika og Sør-Amerika. Hva hjelper det da om lille Norge reduserer sitt utslipp med et par promille? Om hele EU og EØS-landa klarer å ikke bare halvere, men helt kutte ut klimagassutslippene, vil disse likevel øke kraftig de neste tiårene. Så det vi kaver så intens med og bruker milliarder på, har så godt som null effekt.
Og så den seiglivede vrangforestillingen om rødt kjøtt! Ja visst promper og raper kyr og sauer, likesom elger, reinsdyr, hjort og rådyr. Det har de gjort i tusener av år. Men dette er noe helt annet enn fossile utslipp. Dette inngår i et biologisk samspill som er og har vært bærekraftig gjennom hele historien. Å bare regne med utslippene i denne sammenhengen, er som en har sagt, å drive butikk og bare se på utgiftene.
Vi må jo ta med inntektene også, nemlig at beitelandskap i vekst er noen av de mest effektive biotopene når det gjelder karbonbinding. I stedet for å ha kjøttskam burde vi ha krattskam, sier Sp. Hvis vi reduserer beitebruken, lar vi landet vårt gro enda mere til enn det allerede har gjort.
Men selvfølgelig skal vi være opptatt både av klima og miljø. Men temaet har fått helt feil fokus. Det er mye viktigere å samle opp plast fra havet før økosystemet her bryter helt sammen. Det er mye viktigere å jobbe for å stanse befolkningsveksten i Afrika, som har nådd enorme proporsjoner, og som gjør det umulig å nå målene om fattigdomsbekjempelse. Det er et mye viktigere problem at jordas ressurser begynner å minke faretruende. Det er mye viktigere å jobbe for nedrustning. En storkrig vil virkelig ta knekken på livsgrunnlag og livsmiljø for hele verdens befolkning.
Men la oss se proporsjonene. Ja, jobb gjerne for klimaet, for reduksjon av klimagasser også, men la oss kutte ut hysteriet, fanatismen og vår ubendige hang til å tro at hele verden er avhengige av oss.
