La de små barna ...
Vi er mange som kan vitne om at en sunn, varm og positiv gudstro gir en trygg og god ramme rundt barne- og ungdomsårene.
Norske karismatiske miljøer har igjen havnet i medienes kritiske søkelys. VGTVs serie «Frelst» derRut Helen Gjævert forteller om sin tid iJesus Revolution Army, har rullet på nettet en god stund.
Og tidligere denne uken komAnders Torp ut med boken «Jesussoldaten» der han skildrer oppveksten sin i en pinsekarismatisk menighet.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
En viktig forskjell mellom Gjæverts serie og Torps bok er at Torp har blitt ateist, mens Gjævert etter det vi forstår har bevart en kristen tro.
Anders Torp er sønn av den velkjente pastorenJan-Aage Torp. I boken - og i en rekke intervjuer, inkludert her i Dagen - forteller Anders om en krevende barndom.
Hans historie er kruttsterk og vel verdt å lytte til.
Bak det hele ser vi også et far-sønn-forhold som har totalhavarert. Vi kan i farten ikke huske å ha sett en sønn og en far stå mot hverandre idebattstudioer, slik vi nå har blitt vitne til både hos NRK og TV 2.
Det er ganske smertefullt å se, uavhengig av hvilke sympatier og antipatier man ellers måtte ha i det aktuelle spørsmålet.
Vi har et grunnleggende positivt syn på pressens rolle i slike saker. Det er medienes oppgave å avdekke kritikkverdige forhold. Og det gjelder selvfølgelig ikke noe unntak for kristne menigheter, bevegelser og sammenhenger.
Det er viktig at pressen setter søkelys på eventuell usunn forkynnelse og praksis. Det tror vi egentlig er en fordel også for de trossamfunnene og menighetene det gjelder. Det er faktisk nyttig å ha omverdenens øyne rettet mot seg. Det kan i seg selv ha en modererende og sunnhetsfremmende effekt.
Så vil vi likevel advare mot enkelte av de konklusjonene som trekkes på bakgrunn av denne typen historier.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Det gjelder spesielt det vi mener er en tendens til å oppfatte all religiøs påvirkning av barn og unge som noe negativt. Slik er det jo ikke. Vi er mange som kan vitne om at en sunn, varm og positiv gudstro gir en trygg og god ramme rundt barne- og ungdomsårene.
En av de som har gått aller lengst i skyldbelegge all religiøs påvirkening av barn er tidligere leder av Hedningesamfunnet, Harald Fagerhus. Han har tatt til orde for at foreldre ikke skal ha anledning til å melde barn under 18 år inn i trossamfunn. Og foreldre skal heller ikke ha rett til å pålegge barna sine å delta aktivt i religionsutøvelse.
Organisasjonen Hjelpekilden, som Anders Torp nå er informasjonssjef i, går ikke like langt. Men også de krever 18-årsgrense for medlemskap i såkalt «usunne trossamfunn».
Hvem er det som skal avgjøre hva som er usunt. Det er vel staten, formoder vi.
Og her er vi ved selve kjernen av problemet. All slik inngripen i foreldrenes rett til å oppdra barna ut fra sin egen religiøse overbevisning, blir i virkeligheten et brudd på religionsfriheten. Artikkel 18 i FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter slår fast at dette er foreldrenes soleklare rett.
I denne konvensjonen har Norge forpliktet seg til å «respektere foreldres... frihet til å sørge for sine barns religiøse og moralske oppdragelse i samsvar med deres egen overbevisning».
Klarere kan det vel ikke sies.
Les også:
