Kvinnenes internasjonale bønnedag
«Jeg heter Editha, er 69 år gammel og enke med tre voksne barn. Jeg bor i byen Ormoc i midtre Filippinene, det området som var utsatt for stormen Jolanda, eller Haijan som den blir kalt ellers i verden. Jeg mistet butikken min og hjemmet mitt i stormen, men er uskadd og berget livet.»
«Fremdeles bor jeg i et lite skur sammen med naboen min. Vi deler maten. Jeg har ikke fått noe hjelp til å bygge opp huset mitt igjen, men vi takker organisasjonene som fortsatt vil sørge for stormofrene. Jeg har fått penger fra en kristen hjelpeorganisasjon for arbeid jeg har gjort for dem.
Tyfonen Jolanda har etterlatt seg et dypt sår i livet mitt. Jeg leter etter arbeid og et nytt hus.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Men regjeringens gjenoppbyggingsprogram går langsomt selv om verdenssamfunnet har bidratt med som reaksjon på de enorme ødeleggelsene etter tyfonen. I tider som disse oppdager vi at solidaritet og medfølelse er en kilde til styrke.»
Editha er en av tre filippinske kvinner som deler sin historie på Kvinnenes Internasjonale Bønnedag. Disse historiene representerer en hverdag for mange kvinner og jenter på Filippinene, en hverdag preget av vold, misbruk, menneskehandel, umenneskelige arbeidsvilkår og store naturkatastrofer som gjør livet vanskelig.
Hvordan kan vi høre slike historier og ikke ta inn over oss uretten som ligger i strukturene som skaper økonomisk ulikhet? Er det ikke slik at Gud kaller oss til å vedkjenne oss - og leve opp til - vårt etiske ansvar for å arbeide for rettferdighet?
I dag har kvinner over hele verden tatt initiativ til å samles til bønn og handling for fred og rettferdighet.
Uansett om du er baptist eller katolikk, om du er bestemor eller lillebror, om du bor i Johannesburg eller i Lillesand – denne dagen utgjør vi en global økumenisk bevegelse som står sammen for en positiv endring i verden.
La oss be!
