Kvalitet er ikke viktigst

Kvalitet er viktig i misjonsarbeidet, men det er ikke viktigere enn kvantitet. Ungdom i Oppdrags Andreas Nordli vil ikke være cowboy, men vil gjerne ha medarbeidere som tør å tenke annerledes.

Når 350-400 per­soner sam­les til ar­bei­der­sam­ling i Ung­dom i Opp­drag (UiO) denne hel­gen har Andreas Nord­li ak­ku­rat av­slut­tet sitt femte år som ge­ne­ral­sek­re­tær.

At or­ga­ni­sa­sjo­nen sat­ser mer i Euro­pa er noe av det han er mest for­nøyd med. An­tal­let mi­sjo­næ­rer på lang­tids­opp­drag skul­le han der­imot gjer­ne ha gjort med.

- Da jeg be­gyn­te sa jeg klart i fra om at sta­tus quo ikke var godt nok når det gjaldt an­tal­let mi­sjo­næ­rer. Små opp- og ned­gan­ger til tross, vi er om­trent på samme sted som for fem år siden. Ting tyder på at vi vil få en opp­gang de neste tre årene, men jeg er ikke for­nøyd med at si­tua­sjo­nen per i dag er sta­tus quo på dette om­rå­det, sier Andreas Nord­li. Ung­dom i Opp­drag har rundt 110 per­soner ute i lang­tids­mi­sjon.

- En løgn

De flere hund­re med­ar­bei­der­ne som sam­les Norge så vel som andre land, vil få høre et ty­de­lig opp­gjør med det Andreas Nord­li mener har blitt «en greie» i krist­ne sam­men­hen­ger. Nem­lig at det ikke er an­tal­let som tel­ler, men kva­li­te­ten. At det ikke var så mange som kom til møtet, men at de som kom i hvert fall fikk noe.

- Noen kan si at de er glad en ikke er for mange, for da kan en in­ves­te­re i de få som fak­tisk er der. Jeg tror dette er en løgn som vi må kvit­te oss med.

Får Nord­li det som han vil blir det vans­ke­lig å slå seg til ro med lav kirke­søk­ning i or­ga­ni­sa­sjo­nen frem­over.

- Vi skal løfte opp kvan­ti­tet som et mål i seg selv. I evan­ge­li­et etter Jo­han­n­es står det at Fa­de­ren blir her­lig­gjort gjen­nom at vi bærer mye frukt. Det er en kvan­ti­ta­tiv stør­rel­se som gir ty­de­li­ge mål. Vi kom­mer til å strek­ke strik­ken litt og si at kva­li­tet ikke er vik­tigst. Kvan­ti­tet og kva­li­tet er jevn­byr­di­ge stør­rel­ser.

Folke­mø­ter

Høs­ten 2014 kom­mer UiO-grunn­leg­ge­ren Loren Cun­ning­ham til­ba­ke til Norge. Da vil både grunn­lovs­ju­bi­leu­met i 2014 og re­for­ma­sjons­ju­bi­leu­met som kom­mer i 2017 be­nyt­tes som knagg for folke­mø­ter om hva Bi­be­len har hatt å si for vår kul­tur.

- Denne gan­gen star­ter vi nok i Nord-Nor­ge. Det blir åpne møter der vi sam­ar­bei­der med andre or­ga­ni­sa­sjo­ner om å vise at Guds Ord har vært vik­tig for å for­and­re Norge.

El­lers er pla­nen å fort­set­te å gjøre det samme som fore­gå­en­de år. Få så mange som mulig ut på kort­tids­mi­sjon og samle så mange ten­årin­ger som mulig til for­kyn­nel­se for å for­mid­le mi­sjons­kall.

Ut av bob­len

Han leg­ger ikke skjul på at de fem årene som topp­le­der har vært kre­ven­de. Livet er ikke skred­der­sydd for en små­barns­far med barn i al­de­ren 2 til 16 år. Noen grep har vært vik­ti­ge. Som å sette klare gren­ser for reise­virk­som­het, og å flyt­te ut fra kol­lek­ti­vet på Gri­me­rud, der nes­ten 60 med­ar­bei­de­re bor og job­ber.

- Det er halv­an­net år siden vi flyt­tet ut. Det har vært fint å komme ut av «bob­len». Det er let­te­re å hvile. I til­legg har vi maks ti net­ter borte i løpet av en ka­len­der­må­ned. Og maks sju net­ter borte på rad. Et A4-liv blir det ikke, men en må sørge for å prio­ri­te­re rik­tig.

Team­le­der

Hardt ar­beid til tross, helt i mål kom­mer han aldri med alt. Livet leves gjer­ne i spen­nin­gen mel­lom alt som kunne vært gjort, og hva han fak­tisk får gjort. Han er ikke frem­med for at det kan kreve en viss per­son­lig­hets­type å kunne leve slik i leng­den.

- Jeg har nære og gode med­ar­bei­de­re her på Gri­me­rud som bærer mange tunge byr­der sam­men med meg. Jeg liker ikke å tenke på meg selv som den ene som be­stem­mer alt. Så jeg søker gjer­ne kon­sen­sus.

Euro­pa-mi­sjon

At or­ga­ni­sa­sjo­nen kan no­te­re 14-15 ny­etab­le­rin­ger i Euro­pa er noe av det som gle­der Nord­li aller mest når han ser til­ba­ke på førs­te etap­pe som leder av UiO. Det var nem­lig et mål han selv var med på å sette under ar­beid med or­ga­ni­sa­sjo­nens vi­sjon i 2007.

- Vi satte ikke den gan­gen kvan­ti­ta­ti­ve mål, en satte fokus på om­rå­det. Vi teg­net ut en ret­ning og så har det vokst frem or­ga­nisk, for­tel­ler Andreas Nord­li.

DAGEN