Kristne kvinner fortsatt undertrykket
Misjonær og teolog Terese Bue Kessel har forsket på hvordan kristne kvinner i Kamerun har det i hjem, kirke og samfunn. Det ser ut som at kvinners livssituasjon bare i liten grad har endret seg de siste tiårene.
- Vi har en forestilling om at den kristne tro vil utjevne kjønnsforskjeller. Dette hadde jeg trodd at jeg ville finne mer av i mitt studium, men denne endringen skjer bare i liten grad, sier Terese Bue Kessel til Dagen.
Disputerer for doktorgrad
Fredag 17. januar disputerer hun for sin doktorgrad ved Misjonshøgskolen i Stavanger. Bue Kessel har studert bevegelsen Femmes Pour Christ (FPC) - Kvinner for Kristus - i Den Evangelisk Lutherske Kirken i Kamerun. Avhandlingen «Between God's Sharing Power and Men's Controlling Power: A Quest for Diaconal Empowerment and Transformation in Femmes Pour Christ in Cameroon», handler om hvordan kvinner opplever at de lever i spenningen mellom at Gud deler sin kraft med dem og at menn kontrollerer dem.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Studiene bygger på feltarbeid i byen Ngaoundéré nord i Kamerun, hvor Bue Kessel selv forøvrig er født og oppvokst. Hun er datter til misjonær og tidligere biskop Bjørn Bue.
- Jeg har blant annet gjort dybdeintervju med 17 kvinner i deres hjem, og vært til stede i kvinnegrupper som møtes i kirker og private hjem. Jeg har også benyttet meg av et stort kontaktnett i Kamerun, forteller Terese Bue Kessel.
Positive informanter
Hun viser til at det ikke var vanskelig å få nok informanter, og kvinnene var positive til hennes forskning.
- Jeg opplevde at de syntes det var fint å få snakke om sine liv og sine erfaringer, sier Terese Bue Kessel.
Hun har satt fokus på i hvilken grad jordbrukskvinner i FPC erfarer myndiggjøring og endring i hjem, kirke og samfunn. Datamaterialet er analysert ut fra et kritisk diakonalt perspektiv med teorier knyttet til de nevnte temaer.
Kirkens bidrag til kvinner
- Siden jeg har vokst opp i Kamerun, har jeg vært kjent med denne kvinnebevegelsen helt siden jeg var barn. Derfor hadde jeg interesse av å finne ut hva kirken bidrar med i kvinnenes liv, forteller Bue Kessel.
Hun viser til at kvinnene lever i et patriarkalsk samfunn der menn bestemmer over kvinners liv på de fleste områder, både i hjem og i storsamfunnet.
- Jordbrukskvinnene som jeg har satt fokus på, har få års skolegang, og kan bare i liten grad ta egne valg. Aids er et stort problem i området, og kvinner generelt kan ofte ikke forhandle om trygg sex - enten fordi de lever i polygame forhold eller fordi ektefellen har mange partnere, sier doktoranden.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Usynlige i posisjoner
- Hva har kirken bidratt med overfor undertrykte kvinner?
- Kirken har bidratt til å utvide kvinnenes handlingsarenaer på den måten at de også kan være aktive utenfor hjemmet, altså i kirken. «Kvinner for Kristus» er en dynamisk bevegelse, og kvinner får opplæring i tema innenfor familieforhold, helse og utdanning. I tillegg har de bibelundervisning. I kirken og i bevegelsen har kvinnene en kristen identitet, og innenfor bevegelsen fremstår de som sterke ledere, svarer Terese Bue Kessel.
Hun legger til at dette likevel innvirker lite på kjønnsrelasjonene i hjemmet. Der beholder kvinnene sin identitet som underordnede.
- I det større gudstjenestefellesskapet er de svært aktive, også når det gjelder å vise omsorg for syke mennesker. Men de er nesten helt fraværende i styrestrukturen i kirken der avgjørelser tas. I fjor ble de første tre kvinnene ordinert til prester i denne kirken. Få kvinner tar teologisk utdanning, forteller Bue Kessel.
Irettesetter sine menn
Forskningen hennes viser at myndiggjøringen som kvinnene opplever, i stor grad blir værende innenfor kvinnebevegelsen, og at den i liten grad har innvirkning på livet i hjemmet.
- Hvorfor tror du at kjønnsforskjellene er så lite utjevnet blant kristne kvinner i Kamerun?
- Det har å gjøre med kulturen, for den virker også inn på praksisen i kirken. Kvinnenes opplevelse av myndiggjøring er i stor grad avhengig av hvor mye frihet mennene gir dem. De opplever at de er på like fot med sine menn når de kan lese Bibelen sammen, og når de er sammen på gudstjeneste. Noen kvinner bruker også henvisning til bibeltekster for å irettesette sine menn når de vil forandre dem. Dette viser en liten grad av endring og myndiggjøring.
Sender barna til skole
- En annen positiv endring er at selv om de har dårlig økonomi, gjør de alt for å sende barna sine på skole, også når menn ikke bidrar til dette. Det er nok et nytt og positivt trekk, sier Kessel.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Hun vil ikke bruke ordet «fattig» om dem, fordi flere av kvinnene ikke betegner seg selv som fattige. Men deres økonomiske situasjon begrenser dem i forhold til å nyttiggjøre seg av skolegang og helsetjeneste.
«Improvisasjonsøkonomi»
- De lever av en såkalt «improvisasjonsøkonomi» - det vil si at de improviserer sin inntektskilde fra dag til dag. Kvinnene har ofte en åker der de dyrker mat til familien, og noe selger de også på markedet. De kan ikke legge seg opp penger, for dette er kvinner uten bankkonto, konstaterer Kessel.
DAGEN
Terese Bue Kessel
Født i Ngaoundéré i Kamerun i 1961
Eksamen cand.theol fra Misjonshøgskolen i Stavanger i 1991
Etterpå arbeidet hun som misjonær og prest i Japan for Det Norske Misjonsselskap (NMS).
Siden 2009 har hun vært doktorgradsstipendiat ved Misjonshøgskolen
For tiden ansatt som sykehjemsprest ved Tasta sykehjem i Stavanger
Fredag 17. januar disputerer hun for doktorgraden ved Misjonshøgskolen på en studie om «Kvinner for Kristus» i den lutherske kirken i Kamerun.
