Kristen gjennomslagskraft

Kampgrupper, gatemobb og aksjonister må ikke få enerett til å påvirke samfunnet i påvente av neste valg. Skal kristenfolket ha påvirkning på hvordan samfunnet skal se ut de neste årene, må de ut på riktig banehalvdel.
Gang på gang ser vi hvordan marginale kampgrupper får prege nyhetsbildet og politiske beslutninger. ...n person med en spesiell diagnose gjør at Stortinget setter tilside all enighet og endrer bioteknologiloven. Kampgrupper løfter frem noen få skjebner med noen stakkars homofile par som ikke kan få barn, og som dermed må ut på verdensmarkedet for å kjøpe seg et. Og dermed presser de på for å få anerkjennelse og lovhjemler for kunstig inseminering, surrogati og retten til å frata et barn sin far eller mor.
Nå må vi som ønsker at samfunnet skal utvikle seg i en retning der bibelske prinsipper skal være de veiledende, komme sterkere på banen. Men vi må på rett bane, og gjøre det på rett måte.
For på den ene siden holder det ikke med en demoniserende gatekamp. Vi må ikke lokkes av venstresiden til en kamp bestående av slagord, banner og kampanjer. Men det holder heller ikke å sitte foran tv-skjermen og se på kristne programmer, eller i benkeradene og høre på agiterende forkynnelse. Det holder ikke å bare rope sannheten ut.
For vi skal ikke bare ut med budskapet, vi skal se en forandring i samfunnet.Det er mer gjennomslag i å tale der andre hører, enn å tale der andre tier.
Vi må tørre å bevege oss ut av vår egen banehalvdel. Vi må tørre å kjempe åndskampen utenfor de trygge åndelige murene.
Paulus var tidenes beste eksempel på dette da han holdt talen sin på Areopagos. Han anerkjente motstandernes tro ved å sette sitt budskap om evangeliet inn i deres forståelsesvirkelighet. Dermed nådde han frem med budskapet sitt.
Paulus balanserte elegant mellom å ikke gå på kompromiss med egen tro, samtidig som han forsto tilhørernes ståsted.
Dronning Ester er et annet eksempel fra Bibelen på en som handlet på rett sted til rett tid, og fikk gjennomslagskraft. Hennes livskall var å gå inn til kongen for å be for sitt folk denne ene gangen.
Nå er valget over for denne gang, men det er nå arbeidet med å påvirke nasjonen starter. For de mange troende som er kommet inn i kommunestyrer, starter nå kampen med å forandre landet, vedtak for vedtak. For nyvalgte kirkerådsmedlemmer starter arbeidet med å synliggjøre kirken, skritt for skritt.
Men også for alle andre borgere gjelder det å bruke alle muligheter til å forandre landet. Skritt for skritt. Ikke gjennom fremmedgjøring, men ved å delta på alle de arenaene som er tilgjengelig i et demokratisk land.
Ingen er tjent med at kristne nøyer seg med å rope på et språk som få forstår. Det skaper bare mer avstand. Men landet er tjent med at kristne er gode samfunnsborgere som er tydelige på sitt ståsted og bruker alle demokratiske virkemidler for å nå frem med sitt budskap.
Borgere som ikke nøyer seg med å bli klappet på ryggen av sine egne, men som er opptatt av å få gjennomslagskraft.
Vi trenger borgere som gjør som Paulus.