Kristen enhet og brødsbrytelse

Noen refleksjoner i anledning av at katolikken Ulf Ekman vil takke nei til nattverd hos pinsevenner. Mens Ulf Ekman var pastor på Livets Ord gjorde han nattverden gradvis mer katolsk. I et intervju med et britisk tidsskrift, Catolic Herald, innrømmer Ekman at under hans ledelse installerte Livets Ord et permanent nattverdsalter. Dette alteret ble ikke fjernet etter at Ekman sluttet som pastor på Livets Ord. Det kan derfor virke som om noen av de «skansene» som Ekman rent teologisk har flyttet frem i katolsk retning, ennå ikke har blitt justert tilbake selv om Lundqvist vil stå i en evangelisk tradisjon.

Ekman forklarer: «Vi startet med det vi kaller for et nattverdbord, og så tok vi inn et mer ordentlig alter.» Etter hvert begynte altså Livets Ord å legge mer vekt på nattverden slik man forstår den gjennom den katolske tradisjonen. «Jeg vil si at strukturen på liturgien var veldig nær den katolske,» svarer Ekman ifølge Dagen, om den praksis som fortsatt er på Livets Ord i dag.

Pinsemenigheten Jesus Church skulle angivelig ha nattverd når Ekman kom for å forkynne sist søndag. Dette Herrens måltid takker Ekman nei til fordi den såkalte økumeniske enheten ikke tillater det. Her ser vi klart at katolisismen ikke praktiserer nattverd slik som den første menigheten. Jeg skal komme tilbake til bibelsk nattverd lenger ned i artikkelen, der den avviker fra katolsk tradisjon. Til journalist Bjørn Olav Hammerstad forklarer Ekman at han står i en katolsk tradisjon nå, og at han respekterer hva Den katolske kirke lærer om nattverden.

Nattverden henspeiler til det mest sentrale og grunnleggende i kristen tro, nemlig Jesu stedfortredende død og syndenes forlatelse. Når kristne forenes i enhet og troen på denne Sannhet, ved å dele brødet og vinen, gir vi samtidig et personlig uttrykk for at vi tilhører Kristi kropp (1. Kor 10,16–17). Tenk at Ekman konverterer seg bort ifra en slik enhetsforståelse, ved å med viten og vilje godta og legge seg under en slik katolsk tradisjon, der han ikke deler nattverd med protestanter. Plutselig er nattverden blitt et problem i Ekmans nyorientering og i hans forhold til kristne protestanter. Som Ekman selv uttrykker det til Hammerstad: «Det er et komplekst område som jeg ikke vil uttale meg om.» Det er sørgelig at Ekman og katolisismen forvansker noe som skulle være noe hverdagslig og enkelt for kristne.

Helt fra begynnelsen av ble brødsbrytelsen, den såkalte nattverden, feiret i helt vanlige hjem. Den sakramentale og liturgiske nattverden, med sine ritualer, ligner ikke engang på Bibelens brødsbrytelse. Måltidet som de kristne etterfølgerne til Jesus delte under det første århundret, var altså en brødsbrytelse som ble praktisert hvor helst mennesker var samlet i Jesu navn.

Formålet var for å skape en bevisstgjøring av den stedfortredende offerdød som Jesus hadde gjort én gang for alle, og at vi er renset og tilgitt gjennom Jesu blod. Den aller første menigheten i Jerusalem holdt seg trofast til apostlenes lære og fellesskapet, til brødsbrytelsen og bønnene, står det (Apg 2:42,46). «Hver dag holdt de trofast sammen på tempelplassen, og i hjemmene brøt de brødet, og spiste sammen med oppriktig og hjertelig glede.»

Ser du for deg settingen her? De holdt først sammen på tempelplassen, for deretter gå i hjemmene til hverandre for å bryte brødet. De spiste sammen med oppriktig- og hjertelig glede står det. La du merke til at det står «oppriktig og hjertelig glede»! Når så du det i forbindelse med en nattverd i Kirken sist? Det er trist å si det, men hadde du uttrykt oppriktig og hjertelig glede under nattverden i en del kirker, ville du blitt oppfattet som om du tok imot nattverden uverdig og på urett vis. Har du derimot en skrukke i pannen, er alt som det skal være. Men er det nødvendigvis bibelsk?

Vi hører innvendinger om at nattverden først blir verdig, uten vanære, i en formalisert og embetsutøvende (av godkjent prest) kontekst, gjerne i en vigslet kirkebygning. Men var det slik i den første menighet omtalt i Apostlenes gjerninger? Noen henviser til Apg, 20:7 der blant andre Paulus og hans følge var samlet, den første dag i uken. Men vent litt, du leser vel ikke inn i teksten her at de alltid, i den første dag i uken var der, i en synagoge eller et slags kirkebygg? Nei Bibelen sier bare at Paulus og følge var på gjennomreise, i byen Troas. Der i et hus i tredje etasje, prekte han den kvelden, og de delte brødet. Dagen etter var Paulus og følgesvennene på reisefot igjen. Det var altså lite liturgi og formalitet rundt dette måltidet. Nei, det var nok mer slik at når så reisefølget ble samlet i Troas noen dager, hva var vel mer naturlig enn å samles til Herrens måltid! «Gjør dette så ofte dere kan», hadde jo Mesteren sagt. Hvert måltid ble som en levende påminnelse om korsets forvandlende budskap inn i deres hverdag.

Det nye testamentet sier faktisk ikke noe om at det skulle behøves et kirkebygg, en prest eller pastor eller en perfekt liturgi for å feire Herrens måltid. Tvert imot. Dette er nok mer et hinder dersom man vil bryte brødet på den måten vi ser i Bibelen. Når katolisismen ikke tillater katolikken Ulf Ekman å ta nattverd sammen med oss frikirkelige, ja, da har man beveget seg lagt fra slik brødsbrytelse/nattverd ble praktisert av den aller første menigheten, fra det første århundre. Katolisismen praktiserer en separasjon med andre kristne i sin nattverd, helt motsatt av hva skriften sier i 1. Kor 10,16–17. Der står det: «Fordi det er ett brød, er vi alle én kropp. For vi har alle del i det ene brød.» Alle har del i det ene brød.

Det pågår en voksende interesse bland kristne rundt dette med nattverden. La oss håpe at den bunner ut en økende lengsel etter å få tak i Bibelens opprinnelige praksis. Der man feirer og minnes Jesus som har utført vårt stedfortredende syndoffer, en gang for alle. Nattverden er ikke en alterplass hvor Jesu kropp pånytt skal ofres. Nattverden skal være en stund der vi minnes Jesu forsoning, og ikke et fokus på våre synder og nederlag. Men til minne om Jesu forsoningsverk. og en bevisstgjøring om at han har satt oss i rett posisjon innfor Gud. Ikke i melankoli, men i glede. Nattverden er heller ikke ekskluderende, slik Ekman nå har demonstrert ved sitt norgesbesøk, hvor han ikke kunne delta i nattverd hos pinsevenner. Nei, la brødsbrytelsen bli en enkel, men sterk proklamasjon der vi forkynner Jesu død, helt til han kommer tilbake. Brødsbrytelsen er selvfølgelig for alle troende, ikke minst som et tegn på at vi har enhet og kan ta del av det samme brød, Jesus.