KrF trenges i en borgerlig regjering

At KrF ikke kan gå i regjering med Frp, representerer i hvert fall ikke mitt syn.

Det som KrF nå legger opp til på landsmøte, minner meg om den amerikanske Ungkaren. I dette programmet skal den ettertraktede ungkaren velge mellom flere friere, og til sist skal det være et frieri. Dersom ungkaren ikke frir til den ene, bøyer han ett kne for den andre. Ofte vet ikke frieren før samme dag hvem av de to siste han vil gifte seg med. Mange av oss i og utenfor KrF har etterlyst klar tale i samarbeidsspørsmålet fra partileder Knut Arild Hareide. At valget om regjeringspartner nå skal foretas på en måned, og at de KrF- tillitsvalgte får to alternativ å forholde seg til- å gå i regjering med Høyresiden med Frp, eller Ap med SV på slep- ingenting annet, kan gjøre beslutningen litt vel satt på spissen. Kanskje hadde det vært smart av partilederen å jobbe litt mer langsiktig. Når det er sagt, trenger KrF en rask avklaring. Jeg har lenge vært en tilhenger av at KrF går inn i et borgerlig regjerings-prosjekt. Årsaken er enkel: De borgerlige partiene, inkludert Frp, har alltid vært sterkere tilhenger av valgfrihet, respektert kristnes frihet til å være nettopp kristne- inklusiv å drive friskoler og kirke, uten innblanding. Grunnleggende rettigheter som ytrings-, religions og tankefrihet står sterkere på høyresiden. Høyre har eksempelvis, gjennom Bent Høie, respektert legers reservasjonsrett i tilknytning til abort. Reservasjonsretten er, som kjent, en rød klut for venstresiden, også fordi den blir knyttet opp mot abortdebatten. Høyre har en intern debatt om eggdonasjon, noe Støre har kalt «nøling satt i system», og han mener partiet er et hinder i familie- og likestillingspolitikken. Nå skal det sies at også de borgerlige partiene har beveget seg lenger bort fra KrF, de siste årene, i takt med sekulariseringen. Men fortsatt opplever jeg at prinsippet om rett til frihet for individ og kirke triumfer det verste formynderiet hos de borgerlige, særlig med KrF på laget. Det samme kan ikke sies hos de sosialistiske partiene, særlig SV og Rødt som en gul-rød regjering må lene seg på.

KrF og partiledelsen har i 5 år skrytt av å ha fått mange gjennomslag med den borgerlige regjeringen, og vi kan se avtrykkene på budsjettene. Det kan straffe seg å felle en så populær, balansert og verdiorientert statsminister som Erna Solberg. Avgjørelsen om at KrF ikke kan regjere med Frp, er beskrevet som et løfte man under ingen omstendigheter kan bryte. Men internt så snakkes det om at denne beslutningen kom på fjorårets landsmøte uten større diskusjon og ved akklamasjon- ingen skriftlig avstemning. Hvor enige er man da egentlig? Mitt inntrykk er at det aldri har vært noen ordentlig åpen, ærlig debatt om Frp fordi det har vært opplest og vedtatt at det partiet står milevis unna KrF.

Min klare anbefaling er at KrF går inn i den sittende borgerlige regjeringen. Krf er på sitt beste i et borgerlig prosjekt, og den borgerlige regjeringen trenger KrF.

Tove Ingjerd Grønlund, nestleder Bergen Vest KrF