Krevende valg i Misjonssambandet

Generalforsamlingen i Norsk Luthersk Misjonssamband er en av Norges største representative forsamlinger. 

De nærmere 1.000 delegatene som var med sist representerte de kanskje 40.000 som er i jevnlig kontakt med Misjonsambandets virksomhet her i landet. NLM er spredt både geografisk, aldersmessig og kulturelt. Derfor er det ikke rart at det finnes ulike interesser internt, og at brytningen mellom disse noen ganger fører til konflikter. Organisasjonen fremstår med en sterk felles identitet, men for dem som sitter med lederansvar, medfører mangfoldet betydelige utfordringer.

I forkant av sommerens generalforsamling har det nå kommet frem at valgnemnda har vært i tvil om hvorvidt de ønsker å renominere sittende hovedstyreleder Lars Gaute Jøssang. NLMs hovedstyremedlemmer velger selv hvem som skal være leder, Jøssang ble valgt under generalforsamlingen i Bergen i 2009. På utsyn.no kunne vi fredag lese at valgnemndas Eva Skipenes opplevde seg utsatt for et utidig press av hovedstyremedlem Thor Fremmegård. Fremmegård er til daglig rektor ved Fjellheim bibelskole i Tromsø, hvor Skipenes er styreleder. Fremmegård har beklaget sin opptreden. Vi vil for øvrig berømme Utsyn, som har våget å opptre svært åpent i en betent sak for organisasjonen.
På valgnemndas møte sist mandag hadde Skipenes snudd i forhold til Jøssangs kandidatur, og sikret dermed flertall for at han likevel blir renominert. Dette førte til at Dag Inge Ulstein, som har vært ansatt i NLMs byforsamling Salem i Bergen, trakk seg fra valgnemnda. Omtalen av en angivelig ukultur er negativ for organisasjonen, og Ulstein er en av flere unge ledere som har trukket seg fra lederverv i organisasjonen. Det må ledelsen ta alvorlig for fremtidens skyld. Samtidig er det verdt å merke seg at Ulstein ikke har varslet noe generelt oppgjør med NLM.

Generalforsamlingen har valgt både hovedstyret og valgnemnda. De to organene står dermed ikke i noe avhengighetsforhold til hverandre, og det ene har ikke anledning til å diktere hva det andre skal gjøre og mene. Derfor er det umusikalsk dersom medlemmer av hovedstyret bruker sine verv til å legge press på valgnemnda, og omvendt. På den annen side har begge organenes medlemmer et selvstendig ansvar for å ikke gi etter for press fra ulike aktører, men til å ta selvstendige valg med utgangspunkt i det mandatet de har fått. Ikke minst i den fasen valgnemnda er i nå, er det naturlig at ulike interessegrupper vil arbeide for å få inn sine kandidater. Det er legitimt, og nærmest umulig å hindre. Valgnemnda kan høre på råd, men skal ikke la seg styre.

I vår skrev hovedstyreleder Lars Gaute Jøssang en fyldig artikkel i Fast Grunn hvor han redegjorde for en rekke sider ved NLMs virksomhet, og hvilke valg organisasjonen står overfor. Dette førte til at fem forsamlingsledere, blant dem påtroppende leder i NLM Norge, Øystein Engås, skrev leserinnlegg her i Dagen hvor de kritiserte Jøssang for å overdramatisere spenningen mellom dem som vil bygge sterke forsamlinger og dem som mener dette går på bekostning av misjonssatsingen. Forsamlingslederne mente at realiteten er motsatt. Innlegget talte sitt tydelige språk om spenningene som finnes i organisasjonen. Denne uenigheten kommer etter alt å dømme til å bli sentral når generalforsamlingen i sommer skal velge både styremedlemmer og veien videre.