Kraften i Jesu føderom

Evangeliet er ikke bare pynt. Det er både tradisjon og kultur, men det er samtidig mer enn det.

Siden tirsdag har nærmere 2.500 mennesker via Facebook delt videoen hvor mennesker fra ulike deler av det norske samfunnet leser hver sin del av juleevangeliet. Det er en sterk og rørende video. Jeg tror dette må være noe av det beste vi har gjort i Dagen i år.

For kraften i denne fortellingen er enestående. Intet menneske har preget verdenshistorien så mye som ham som ble født i Betlehem den store dagen for litt over 2.000 år siden. Med alle sine ingredienser utgjør juleevangeliet en hovedstamme i den store fortellingen om menneskers liv på jorden.

Derfor er det ikke rart at både statsministeren og opposisjonslederen, en lege, en teatersjef, en prest, en elektriker, en asylsøker, en frisør, en brannmann, en ung mor, pensjonister, skoleelever og barn i barnehage vil ta del i evangeliefortellingen.

For det er nettopp til alle disse, og til oss alle, at evangeliet er det ordet betyr – gode nyheter. Om du ikke har sett den allerede, er det vel verd å besøke Dagens nettsider for å se den flotte videoen. Og har du sett den, se den gjerne en gang til.

På onsdag kunne vi lese at 25 prosent av den norske befolkningen leser juleevangeliet hjemme i løpet av julen. Vi kan sørge over at det ikke er flere enn 25 prosent, men vi kan også glede oss over at 25 prosent faktisk utgjør ganske mange mennesker.

Og det er grunn til å berømme tenåringene vi kunne lese om i avisen på torsdag. De ville stille seg opp ved Frelsesarmeens julegryte i Bergen og synge Deilig er jorden, som en protest mot den berøringsangsten som også denne sangen har blitt rammet av i år. Disse tenåringene er håpstegn.

«Mitt hjerte alltid vanker i Jesu føderom», heter det i en av våre sterkeste og vakreste julesanger. «Der samles mine tanker, som i sin hovedsum.» For kristne over hele verden er julen hvert år en dyrebar påminnelse om at det sanne lys skinner i mørket. For kristne er dette mer enn en sjarmerende og fascinerende fortelling. Det er dypt alvor, og dypt realistisk. Det gjelder ikke minst i Midtøsten denne julen.

Hvis evangeliet ikke har utgangspunkt i virkelige forhold, rakner kristendommen. Hvis det som skjedde i Jesu føderom bare er en myte, hvis det ikke var Ordet som ble menneske, da er kristen tro til syvende og sist lite annet enn filosofi.

Det kristne virkelighetsbildet handler om en menneskehet som trenger frelse. Det handler om synden som skiller oss fra Gud, og om hvordan Gud selv har gjort frelsen tilgjengelig for oss ved at Jesus kom til jorden og sonet våre synder.

I Norge smykker vi oss gjerne med våre lange kristne juletradisjoner. Og det er det all grunn til. Den sekulariseringen som pågår rundt oss, vil over tid ha langt mer vidtrekkende konsekvenser enn vi antakelig innser. Derfor er det viktig å minne om hvilke verdier vi har hentet fra Bibelen og den kristne historien.

Og det er viktig å tenke over hvilke følger det vil få om vi tar bort premissene for mange av de holdningene som har ligget til grunn for den samfunnsutviklingen vi nyter godt av. For eksempel illustrerer Jesusbarnet i seg selv menneskeverdet ved at Gud gjorde seg sårbar og slik løftet opp barnets verdi.

Men evangeliet er ikke bare pynt. Det er både tradisjon og kultur, men det er samtidig mer enn det. Derfor er det ikke så rart at evangeliet fremdeles vekker reaksjoner. Vi kan bli både sinte og triste over den intoleransen vi ser i noen deler av samfunnet i forbindelse med jul.

Og det er all grunn til å fortsette samtalen om hvor mye kristendom vi skal tåle i den norske julefeiringen i årene fremover. Gjennom den årlige debatten om skolegudstjenester er det flere ting vi kan merke oss. En ting er den ganske sterke politiske støtten til disse gudstjenestene, ikke minst fra statsminister Erna Solberg.

Kanskje måHuman-Etisk Forbund etter hvert innse at deres svært offensive linje fører til mobilisering motsatt vei. Men det kan også godt tenkes at utviklingen i virkeligheten fortsetter i den retningen HEF ønsker seg.

Heldigvis står det fast at kirkens tro ikke avhenger av storsamfunnets støtte, ei heller av at troens forsvarere sier og gjør alt rett. Den kristne kirke har gjennom store deler av sin historie tvert imot eksistert på tross av myndighetenes vilje, og på tross av feil og mangler hos dens ledere.

Evangeliets kraft er sterkere enn den vi finner hos noen hersker på jorden. Det var denne kraften de fikk se noe av, de som befant seg i Jesu føderom. Og det er den kraften som gir frelse og håp til mennesker over hele verden også i dag.Juleevangeliet er fremdeles en fortelling med en enestående kraft til forvandling.